Norges Bondelag og staten har blitt enige om en ny jordbruksavtale. Småbrukerlaget har derimot brutt forhandlingene.

Det blåser en kald vårvind over landet. Vi klager ikke over det, vi som dyrker jorda. «Mai kulde gjør bondens lader fulde» sier et ordtak. Agronomer ved at en kald vår får graset til å buske seg og gi kraftig vekst, og regn kan det (nesten) ikke bli for mye av før St.Hans.

Nei, det er ikke været som plager oss, det er politikken. I en forskningsrapport fra noen år tilbake kom det tydelig fram at gårdbrukerne fryktet politikerne mer enn vi frykter været! Nå får vi sanne våre ord!

To år med jordbruksforhandlinger med H/FrP, støttet av KrF og V, har en dårlig skjult agenda om å fordrive oss fra landbruksnæringa. Vi som dyrker graset der matjorda ligger, på øyer, i fjordarmer, i dalfører og brattlendte bruk hvor jordteigene er små og graset vokser på trass, i ren solidaritet med oss som dyrker! Vi som lever med naturen og bruker både generasjoners erfaringer og nyere forskning til å dyrke fram de reineste, mest næringsrike og helsefremmende matvarer, basert på egne ressurser som gras og beite.

Det er oss, forvalterne av kutråkk, beitelandsskap og lyngheier, reiselivet og de kresne betalingsvillige gjestene drømmer lengselsfullt om. Drømmer om å ta del i lokking, melking, dyretilsyn i fjellbeiter og smørkjerning på setra. Eller å bli med på vandring i et strandbeite med blomstrende urter, vadefugler i flukt, og tang og tare som verdifulle kosttilskudd til dyr og mennesker. Tradisjoner og autentisitet. Historier om samspill i naturen med dokumenterte kvaliteter underbygd av de siste forskningsrapportene.

Det er vel dokumentert at «det koster å være kar», også i landbruket. De fleste gårder som vokser i tråd med regjeringens visjoner gjør det med økende gjeldsbyrde, og er avhengige av økende tilskudd for å klare sine forpliktelser. Å framstille det som at større produksjon øker inntjeningen i markedet, er en lek med tall. Teknologi, serviceavtaler, innkjøp av importert kraftfor og lange kjøreveier for å skaffe grovfor koster både penger og arbeidstid. Veldokumentert i effektivitetskontroll og driftsgranskinger, og i forskningsrapporter.

Regjeringen, med sine støttepartier, drives av en ideologisk iver etter å forenkle, forstørre og fordrive. Regjeringen vil forenkle regelverk og fjerne alle regler som tar hensyn til variasjon i jordteigenes størrelse og beliggenhet, størrelse på gårder og dyreantall, og ulike produksjonsbetingelser.

Vi har en regjering som ikke vil ta hensyn til at det er ulikt å drive gård i Rogaland, i Nord- Trøndelag og i Troms. Vi har en regjering som ideologisk er forankret i at stort er robust, og dermed vil forstørre alt, også gårdsbruk. Vi har en regjering som gjennom sin politikk vil fordrive oss fra våre jordteiger, bygder og lokalsamfunn.

Klimaendringene krever at noen tar ansvar. Vi trenger noen som tar ansvar for matsuverenitet, for mat som nasjonal beredskap, for det biologiske mangfoldet og for matjorda. Vi trenger noen som leser forskningsrapportene, forstår konsekvensene og tar ansvar for ny kunnskap og generasjoners erfaring. Når vi ikke kan lite på regjeringen må vi ta ansvar sjøl.  Vi lar oss ikke fordrive!

Astrid T. Olsen, Gårdbruker og landstyremedlem SV