Den 22. mai er FN internasjonale dag for biologisk mangfold. Å sette fokus på trusler mot bevaring av verdens biologiske mangfold er viktig i de fleste sammenhenger. Dette handler om våre barns framtid.

Naturen har siden tidenes morgen gitt oss goder og tjenester. Tidlig på 70-tallet ble begrepet økosystemtjenester utviklet for å tydeliggjøre sammenhengen mellom tilstand i økosystemer og menneskelig velferd.  Økosystemene leverer tjenester som vi mennesker er helt avhengig av, men som vi ikke alltid tenker over. Naturen renser luft og vann, binder karbon, beskytter mot flom, ras, storm og erosjon, og den gir oss mulighet for både åndelige og fysiske opplevelser. Dette er en «naturkapital» som gir oss helt nødvendige økosystemtjenester i all framtid, men vi må forvalte det bærekraftig.

Godt forvaltet økosystemer sørger for at vi kan dyrke mat, hente ressurser fra havet og innsjøene, ta ut byggematerialer og drivstoff som treverk, biodrivstoff og planteoljer. Økosystemene regulerer vannmengde og bidrar til god vannkvalitet. Vegetasjonsdekket jord og våtmarker er særlig effektive til å fjerne bakterier, mikrober, overskudd av næringsstoffer og sedimenter.

Skogsjord og våtmarker absorberer og lagrer vann, slik at vanntilførselen blir jevnere. I tillegg forsyner naturen oss med planter som blir benyttet både i tradisjonell medisin og som råvarer i den farmasøytiske industrien. Alle økosystemer har arter som kan være mulige kilder for utvikling av medisinske produkter.

Den menneskelige påvirkningen av naturen er økende. Arealbruk, forurensning, klimaendringer, fremmede arter og høsting av naturressurser er blant årsakene til omfanget av inngrep i naturen. Dette er de største utfordringene verden står overfor i dag. Luftforurensning fra industri og transport bidrar til å ødelegge miljøet. Over hele kloden er landområder i ferd med å forsvinne på grunn av at vi som mennesker forbruker og forurenser naturressursene.

Økningen i produksjonen av varer fra landbruk og skog, framveksten av industri og effektivisering av landbruket, har ført til mer velstand for flere milliarder mennesker. Dessverre har disse forbedringene ofte gått på bekostning av naturen. Verdens raskt voksende folketall og teknologiene vi har utviklet, gjør oss i stand til å utnytte og påvirke økosystemene på en helt annen måte enn tidligere.

For å begrense tapet av biologisk mangfold er det viktig å regulere og begrense de menneskelige påvirkninger. Alt fra hogst av gammel skog eller bygging av hus og veier og annen infrastruktur påvirker naturens biologiske mangfold og er inngrep i leveområdene til arter og natur som kan påvirke hele økosystemet i området. Derfor er kunnskap og kartlegging av arter og natur et viktig arbeid som må prioriteres. Vi trenger oversikt over verdifulle naturområder i Norge og hvilken funksjon det har for økosystemtjenestene.

På denne måten kan vi unngå å gjøre inngrep i naturområder som har stor verdi for vår framtid. Mange større bygge- og infrastrukturprosjekter har blitt ekstra kostbare og forsinket i flere år pga manglende naturkunnskap om det aktuelle området. Hvis det allerede i planleggingen av en vei foreligger dokumentasjon om naturverdiene i området, vil en utbygger kunne ta hensyn til dette i prosjektet og unngå lange forsinkelser pga undersøkelser og utredninger.

Arbeiderpartiet mener at vi må legge til rette for økt kunnskap og kartlegging med sikte på en  en bærekraftig utvikling av naturmangfoldet. Det sikrer både naturmangfoldet samt bidrar til mer forutsigbarhet og lavere kostnader for utbyggere.