Siden denne aprildagen i 1997 har det vært et svært godt samarbeid mellom den norske kirke og miljøbevegelsen for vårt felles hjem her på jorden. I år arrangerte miljøbevegelse, kirke og fagbevegelse en stor konferanse om hvordan vi kan vri Norge fra å være et oljeavhengig og forurensende samfunn, til å drive med bærekraftig verdiskapning. Kombinasjonen av trossamfunn, fagbevegelse og miljøorganisasjoner viser den store bredden i klimaarbeidet.
Kirka har måttet tåle en del kritikk for å ta et tydelig standpunkt i vår tids viktigste sak. Tidligere i år meldte stortingsrepresentant Tina Bru fra Høyre seg ut av kirken etter at våre to biskoper lengst nord gikk ut sammen med Naturvernforbundet mot den hasardiøse oljeletingen regjeringen ønsker å sette i gang i nord.
Heldigvis har ikke kirken latt seg skremme av kritikken. De neste ukene skal en rekke av Norges menigheter delta på en egen pilegrimsferd for en bedre klimaavtale. Selv skal jeg sykle fra Harstad til Sortland sammen biskop Tor B. Jørgensen. «Klimapilgrim» kommer til Trondheim under Olavsfestdagene og hele pilegrimsreisen ender opp i Paris i forbindelse med klimatoppmøtet, senere i år.
Kampen for et levelig klima for framtidige generasjoner er nemlig ikke bare et avgrenset politisk spørsmål for politikere og eksperter. Det er et dyptgripende etisk dilemma som griper inn i folks hverdag, og utfordrer oss til å vise barmhjertighet og solidaritet med både de som kommer etter oss, og mennesker som bor under fjerne himmelstrøk. Det er en av grunnene til at trossamfunn har blitt stadig sterkere involvert i klimasaken. Forrige uke var det Pave Frans som satte skapet på plass. Han oppfordret alle kristne til deltagelse i miljø- og klimakampen. Pavens offisielle rundskriv oppfordrer alle katolikker til å samles i kampen for miljøvern og vår felles klode.
Budskapet fra paven er sterkt: «Det eksisterer en «økologisk gjeld», særlig mellom landene i nord og landene i sør. «(…) Den globale oppvarmingen skapt gjennom storstilt forbruk fra deler av den rike verden har konsekvenser for den fattigere del av verden, særlig i Afrika», skriver han. Paven tar også tak i de underforliggende årsakene til miljøproblemene, vårt skyhøye forbruk og bruk-og-kast mentaliteten. Han oppfordrer enkeltpersoner og samfunn til å endre livsstil, boikott av særlig miljøskadelige produkter og å begrense den økonomiske veksten i deler av verden. I tillegg trekker han frem at verden gradvis må erstatte kull, olje og gass med miljøvennlige alternativer.
Oppmerksomheten om Pavens brev har vært stor over hele verden. I september skal Paven også besøke USA og blant annet snakke for FNs generalforsamling, Kongressen og ha møte med president Barack Obama. Her er det ventet at klima- og miljøspørsmål vil stå sentralt. Mange håper pavens sterke miljøbudskap skal gi fortgang i arbeidet med en ny internasjonal klimaavtale.
Klimaendringene kommer stadig nærmere oss. På forrige store meningsmåling over folks holdninger til klima i Norge, kalt «Klimabarometer», meldte over en av tre nordmenn at de så effekten av klimaendringer i sin kommune. I Nord-Norge er de ekstra tydelige. Ingen deler av verden varmes opp raskere enn Arktis, og rekordtemperaturer har blitt målt flere ganger de siste årene. Naturen blir også påvirket. I år som i fjor har lauvmakken spredd seg i uvanlig store mengder i Troms og Finnmark, og vegetasjonen endrer seg raskt, som følge av temperaturøkninga.
Når vi ser klimaendringene rundt oss, trenger vi fellesskap å engasjere oss i. Det finnes mange veier til å forstå og engasjere seg i klima- og miljøspørsmål. For noen handler det om vitenskap, for noen handler det om å satse på framtidens næringer, for noen handler det om stabile arbeidsplasser, og for noen handler det om en moralsk plikt. Når kirken engasjerer seg i klimasaken, åpner de nye dører for millioner av mennesker til å engasjere seg for et levelig klima.
Mitt håp er at kirkens markeringer åpner øynene på flere av oss i sommer. At de klarer å provosere oss til ettertanke og handling. Og husk, du trenger ikke være troende for å dele kirkens sterke miljøengasjement. Det holder at du er litt bekymret for vår felles framtid.
- Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet