Det blir økt bruk av midlertidige stillinger, mer pålagt overtid, mer søndagsarbeid og slutt på fagforeningenes rett til kollektivt søksmål. Så mye som hver 4. ansatt i en virksomhet kan være midlertidig ansatt i framtida! I sum betyr dette et tøffere og mer arbeider- og familiefiendtlig arbeidsliv.
I tillegg til FrP og Høyre er det først og fremst Venstre som har ivret for disse endringene. Venstres Sveinung Rotevatn mente faktisk at arbeidsminister Eriksson ikke gikk langt nok.
Pålagt overtid kan økes fra 10 til 12 timer per uke og fra 25 til 30 timer per måned, selv om det ikke foreligger en lokal avtale. Du kan ikke selv bestemme når du skal jobbe mye overtid og når du skal jobbe lite. Det gir økt makt til arbeidsgiveren. Økt adgang til å avtale gjennomsnittlig arbeidstid betyr at du jobber flere timer til vanlig lønn før du har krav på overtidsbetaling. Det blir billigere for sjefen, og du får mindre utbetalt.
Man skal kunne jobbe fem søndager og helligdager på rad, mot vanligvis to i dag og fri den tredje. I yrker der søndagsarbeid ikke er vanlig kan de ansatte bli presset til å jobbe søndagene også. Altså mindre fritid når de fleste andre har fri.
Et lyspunkt det siste halve året har vært serien med kommunale vedtak om ikke å innføre de nye bestemmelsene i sine kommuner. Det gir inspirasjon for fortsatt å kjempe mot forverringene.
Per-Gunnar Skotåm, 2. kandidat i fylkestingsvalget for Rødt