Regjeringen vil ha oss ut i skog og mark og mener det er viktig å bevare og tilrettelegge grøntområdene rundt byene og tettsteder for friluftsliv. Ambisjonen er at ingen skal bo mer enn 500 meter fra et sammenhengende nettverk av ferdselsårer – altså stier og veier som leder ut i naturen.

Nedprioritert

Tanken er veldig god, men dessverre skjer ofte det motsatte. Verdifull natur og friluftsområder ved byene våre blir prioritert ned til fordel for større veier, nye boligprosjekter eller ny næringsvirksomhet. Mange steder blir det mer asfalt og mindre natur. Langs kysten og i innlandet blir det gitt dispensasjon til mange søknader om utbygging i områder der det er byggeforbud.  Slik bygges naturen ned, naturområder deles opp og naturopplevelsene blir dårligere og færre. Ettersom trafikkstøy sprer seg innover i skogene, forsvinner skogens ro, selv der stiene får stå.

For at vi skal nyte naturen, må vi planlegge utbyggingene våre slik at vi både bevarer naturen og får god tilgang til den. I fjor la regjeringen fram nye statlige retningslinjer for hvordan utbygging av boliger, samferdsel og annen arealbruk kan planlegges sånn at vi får et mer miljøvennlig og bærekraftig samfunn. Retningslinjene fastslår at vi må gjøre det lettere å reise miljøvennlig, utnytte de områdene der det allerede finnes bebyggelse bedre, og ta hensyn til naturmangfold, matjord, kulturhistoriske verdier og vakre landskaper.

– Må tenkte på det stor bildet

Også her er tanken god. Men det må ikke bli med tanken. Disse retningslinjene må følges opp lokalt, i hver kommune, i alle konkrete saker. Hver gang noen ønsker å legge asfalt eller bygge ut et nytt prosjekt, må vi tenke på det store bildet. Flest mulig kan gå og sykle til sine daglige gjøremål og ha kort avstand til effektiv kollektivtransport, og folk må ikke miste tilgangen til fine naturopplevelser i nærområdene sine.

Hvis kommunene ikke følger opp, vil vi kunne få tusenvis av dårlige vedtak som gjør landet vårt mindre bærekraftig og gir færre av oss tilgang til natur i hverdagen. Vi risikerer å få flere bilbaserte kjøpesentre, som igjen skaper mer biltrafikk. Vi risikerer at byene eser utover og skaper mer behov for bilkjøring.

Heldigvis fins det en god måte å gjøre dette på. Det er nesten bokstavelig talt en genistrek: I Oslo-området har markagrensa vært et effektivt virkemiddel for å hindre at byen eser utover.  Markagrensa gir en tydelig definisjon på hvilke områder som skal skånes for videre utbygging, til glede for byens innbyggere, naturen og generasjonene etter oss. Etter mange tiårs engasjement fra naturvernere, friluftsliv og andre innbyggere har markagrensa blitt populær, fordi alle kan se verdien av Oslomarka for hele byen.  I 2009 ble markagrensa vedtatt ved lov. Det gjør at Oslo bygges tettere og smartere, med gode kollektivløsninger. Dette er en modell som kan eksporteres til andre byer og tettsteder.

Langsiktig grønn grense

Ideen er alt i ferd med å bli eksportert til et større område rundt hovedstaden. I Oslo og Akershus foreligger det et forslag til ny regional plan for areal og transport. Målet med planen er å legge til rette for utvikling av regionen, uten at det går på bekostning av blant annet verdifull natur og matjord. Planen skal vedtas i løpet av inneværende år, og den vil legge føringer for kommunenes arealplanlegging.

Planen legger opp til at alle kommunene i Oslo og Akershus blir pålagt å fastsette ei såkalt «langsiktig grønn grense» rundt byen eller kommunesenteret. Områdene utenom grensa rundt byene og tettstedene skal skånes for utbygging. Grensa bør trekkes slik at verdifull natur, friluftsområder og matjord blir beskyttet, samtidig som boliger og arbeidsplasser blir bygd ut i eksisterende byer og tettsteder. Disse smarte planene for Oslo og Akershus bør være et forbilde også for andre regioner og kommuner.

Det er ikke bare Oslo som kan nyte godt av en «markagrense». I år som det er «friluftslivets år», kan regjeringen ta initiativ til at kommunene blir pålagt å tegne opp sine egne grenser til nærnaturen. Det vil både gjøre det lettere å ta vare på verdifulle områder, og redusere behovet for bilkjøring og transport. Både folkehelsa og naturen vinner på det, og det blir lettere for staten å gjennomføre sine egne planer for å gjøre hverdagen vår sunnere og grønnere!

Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet