En engelsk syklist svinger innom sentrum på en søndag og registrerer at her er lite å finne på.

Bakgrunn: Engelsk forfatter slakter Sortland

Han kanaliserer sin skuffelse på Twitter, og vips får journalistene i feriemodus en gratis sak! Den publiseres. Utålmodige sjeler kommenterer. Man har fått en ny «klagemur». Frem skal alt som mangler, alle utopier om en storby lanseres. Og det hiver seg på både den ene og andre med ulik agenda for å snakke Sortland ned.

Innimellom alle kommentarer stikker en og annen med genuint hjerte for Sortland seg frem, med gode ideer og intensjoner om hvordan ting kan bli bedre. Men de druknes av kommentarer som: sørgelig, livløs by, stygt og fælt. Sortland suger og fy f... for en skam!

Les også: VOL-lesere: Sortland er tragisk!

Glemt er alle tiltak som er gjort, glemt er asfaltering og opprustning av sentrum, og man ser ikke at store utbygginger som Kulturfabrikken er ferdigstilt. I higen etter å overgå sin nabo i elendighetsbeskrivelse, ser man seg blind på at det sakte, men sikkert begynner å bli bedre. Interessant også at mange av kommentarene kommer fra de som bor i våre nabokommuner.

Jeg ser selv store forbedringspotensial ved byen min, men jeg nekter å være enige i at alt er bare stygt og trist.

Vi har selv valgt å holde søndagen annerledes. Vi tviholder på retten til å kunne bruke denne dagen til alt annet enn å «ræke» nedi sentrum. Hvorfor skal vi da kreve at kafeene skal finne smutthull i lovverket for å holde åpent? At turistkontoret skal være bemannet? At noen frivillig skal skape liv å røre i sentrum denne annerledesdagen?

Det hadde vært interessant å høre hva vår engelske gjest hadde sagt om han hadde kommet syklende inn på en lørdag formiddag. Med sol som skinner og handlende kunder fra hele regionen i gatene der salgsboder og andre tilbydere dominerer torget.

Vi skaper ikke en attraktiv og levende by ved kun å fokusere på hva vi mangler og ikke har. Når journalister og kommentatorer kappes i å fortelle oss kun den ene siden, nemlig manglene, blekner den spreke blåfargen til noe grått.

Men dette er ikke min by de skriver om. Min by er full av initiativrike mennesker: Butikkeiere og handelsstand som hele tiden tenker nytt og har gitt oss en fantastisk handelsby for hele regionen. Ungdommer som gav oss VG-lista. Idealister som drar i gang Festerålen. Kommuneansatte som står på for å gjøre det pent rundt oss. Og til sist, politikere som til tross for trangt kommunebudsjett finner plass til opprustning av veier og vedlikehold av Blåbyen.

Vi er langt på vei fra målet, men vi er på god vei til noe bedre. Liv og røre skapes ikke alene med kommunale vedtak. Det er menneskene som skal fylle dette fine stedet med liv og røre. Innbyggerne, næringsliv, utbyggere, frivillige, folk med samfunnsengasjement og ikke minst vår fantastiske kreative ungdommer, skal sammen fortsette å finne de gode løsningene for byen vår.

Jeg vil oppfordre alle som er glade i Sortland til å bidra til å gjøre byen bedre.

Gå ut og spis på de fine kafeene og restaurantene våre, ta med ungene til Skolekvartalet eller i Blåbyhallen, gå på ei forestilling på Kulturfabrikken eller på et galleri, spis en is på en benk på torget.

Vær selv det du mener skal fylle byen med liv.

Med hjerte for byen,

Roar Wessel Olsen,

7. kandidat Sortland Høyre