De siste ukene har jeg hørt historier om hvordan selv barnerumpene i Botnhamn på Senja lurer byfolket fra Finnsnes til å betale 10 kroner mer for kiloet med torsketunger, at det på Husøy faktisk er mangel på hus og hvordan fisket de siste årene har vært helt eventyrlig. Jeg har fått se og smake Nord-Norge på en helt ny måte. Og de som mener det er framtidspessimisme som dominerer regionen, bør snarest ta seg en tur nordover.

11. mars 2011 gjorde den rødgrønne regjeringen ett av sine beste vedtak. De beslutta å holde områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja stengt for oljevirksomhet. Dessverre er seieren en midlertidig en. I 2014 skal forvaltningsplanen for Lofoten - Barentshavet på nytt rulleres, og da skal spørsmålet på nytt opp. Derfor Natur og Ungdom og Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja vært på rundreise i Nord-Norge de siste tre ukene. Vi har hatt åpne møter, snakket med fisker og fiskeindustri, møtt ordførere og andre politikere og ikke minst: møtt folket.

Til de som trodde at den folkelige motstanden er blitt mindre siden forrige runde: sorry mac. Den er fortsatt like stor og like sterk. Den har bare vært litt i dvale det siste året. Men uansett hvor du reiser, om det er til Røst, Vestvågøy, Tromsø eller Torsken, så møter du dem overalt. De som tror på ei anna framtid for regionen. De som heller vil forvalte fiskeriene våre på en måte som sikrer dem for all overskuelig framtid, de som heller vil videreutvikle reiselivsnæringa til å være like sterk vinterstid som sommerstid, ungdommen som heller vil være med å utvikle regionen på en ny måte. De som ønsker seg ei oljefri framtid utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja og som mener den framtida er verd å kjempe for.

Det er så mange forskjellige grunner til å være mot å åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for petroleumsvirksomhet. For noen er klimahensynet et kjerneprinsipp, for andre er det viktigheten av fiskeriene, og den risikoen vi utsetter dem for. Andre vil mene reiselivsnæringa kan bli sendt ned i kjelleren, akkurat når vi er i ferd med å virkelig få etablert den. For andre handler det om de fantastiske naturverdiene som er i disse havområdene. Om korallrevene, fiskene, sjøpattedyrene og fuglene. Dersom bare en av disse grunnene er stor nok for å få folk til å si nei, hva får du da når du summerer dem?

Havet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er, uten tvil, et av de mest unike og sårbare havområdene vi har i Norge. Det er litt over ett år til neste stortingsvalg, og mye vil nok bli avgjort allerede i forhandlingene om en ny regjeringserklæring. Jeg og Natur og Ungdom kommer til å bruke det neste året på å vise fram alt det gode vi har å by på, det potensial vi har i de fornybare og bærekraftige næringene i nord, og ikke minst folka som vil være med å jobbe for det. Til syvende og sist er framtida til Lofoten, Vesterålen og Senja også noe som er opp til hver og en av oss. For det handler om å være med å si ifra, det handler om å stille krav til politikerne våre.

Det går en grense, også for norsk oljeindustri. For meg går den grensa sør for Lofoten.