«Etter å ha sendt dere fisk i 1000 år, vurderer vi nå å slutte»

Kjære italienere, dansker, kinesere, japanere og folk fra deøvrige 130 landene som spiser norsk fisk. Alle dere som vi har valgt å ta med ivårt store eksperiment.

Det vi skriver til dere om, er at vi de siste ukene har lagtså mye som 70 prosent av våre villfiskressurser i vektskåla, i bytte mot 1,3milliarder fat olje. Vi er fullt klar over risikoen vi løper, men er villig tilå ta sjansen, og ser ingen grunn til å informere dere via offisielle kanaler.Derfor dette lille brev.

Eksperiment, ja. De fleste av dere vet ikke at dere er medpå dette, noen har kanskje en anelse. Saken er, at etter at vi har sendt derefisk i opptil 1000 år, vurderer vi nå å slutte med denne virksomheten.

Etflertall av våre folkevalgte mener det er viktigere at vi i stedet sender dereolje. Nå har vi riktig nok ikke spurt om dere er enige, for eksempel viaoffisielle kanaler eller ved å foreta meningsmålinger, men vi mener det er godegrunner til å anta at dere som oss foretrekker olje. Det skulle forresten tattseg ut, med meningsmålinger i 134 land for å finne ut hva verden mener om norskoljeboring.

Slike målinger er svært kostbare, dessuten mener vi prinsipielt atdere ikke har noe med dette. At fisken er vår eiendom. Og at det utelukkende eropp til oss hva vi velger å gjøre med den.

I det hele tatt er det viktigst hva vi og ingen andre menerom denne saken. Noen av oss, et flertall faktisk, mener at det ikke er såfarlig om vi henter opp litt olje fra verdens største spisskammers, sidenteknologien er blitt så bra og alt det der.

Andre, deriblant forskerne som tilvanlig steller med dette, påpeker at 70 prosent av våre villfiskressurserpasserer området vi snakker om, Lofoten, Vesterålen og Senja, i sin mestsårbare fase i livet, som egg, larver eller yngel. Vi løper en høy risiko,mener de.

Nå liker vi riktig nok å snakke om føre-var-prinsippet, menakkurat her synes vi ikke det passer å lytte til forskerne. Og vi synes i hvertfall ikke det passer å spre rapporten de har laget ut til folket, derfor har vi gjort minst mulig for å bekjentgjøre den.

Visynes det er mye morsommere å fortelle om arbeidsplasser, industriutvikling ogframtidig velstand som vil komme flytende, dersom flertallet gjør det vi sier.Så derfor slår vi heller på stortromma når vi kan lansere rapporter som omhandlerdenne biten.

Alt i alt synes vi at alle disse spørsmålene som reises er enkle,og at vi ikke trenger å involvere så veldig mange. De kan enkelt løses iminnelighet på et hotellrom i Oslo.

Det er sannelig godt at vi har rasjonalisert fiskeriene desiste årene. Færre og færre nordmenn har sin arbeidsplass på havet, dermed blirdet stadig færre plagsomme mennesker som er opptatt av fiskeyngelens ve og vel,og som har førstehåndskunnskap til hvordan tingene henger sammen.

Slik sikrervi at vi på sikt kan få et demokratisk flertall på vår side, der de fleste avoss, om vi bor i nord eller sør, snart er enige med oss om at olje er viktigst.Når den dagen opprinner, der vi alle er enige, blir det godt å ta fram atfisken vår er en nasjonal ressurs, som vi og bare vi skal råde over. Og at deresom putter fisken i munnen ikke er meningsberettiget.

Nå protesterer dere kanskje på dette, og henviser til at vigjentatte ganger kaller havet vårt for verdens største spiskammers. Da kan viforsikre om at dette bare er en taleform som vi bruker i vår salgsterminologi,spisskammerset er selvsagt ikke deres.

Det er vårt. Og om dere har spist fiskenherfra i aldri så mange hundreår; for oss er det viktig å understreke at detikke følger noe eierskap med denne sedvanen. Merk dere også at vi for lengsthar innført 200-mils økonomisk sone, at vi bruker denne sonen blant annet til åstraffe alle som ureglementert forsøker å forsyne seg av matfatet.

Så ofte vikan poengterer vi vår suksess på dette feltet, der vi selvsagt påpeker at fiskeutenom de fastlagte kvotene er en stor trussel mot våre fiskebestander.

Og her ligger også grunnen til at vi mindre gjerne snakkerom de andre farene som kan true bestandene, og i hvert fall ikke denhavforskerne peker på. Noen - i verste fall dere - kan påpeke at vi selvutsetter de samme fiskebestandene for langt større farer enn det de utenlandskesvartfiskerne gjør. Og hva i all verden skal vi svare da?

Joda, vi skal innrømme at det er litt vanskelig å ta oppdette temaet. Det blir jo så komplisert, særlig dersom all verdens menneskerskal blande seg i oljedebatten. I verste fall begynner de å påstå atfiskebestander og andre store matvarereserver er en del av verdensarven.

Detmener ikke vi, verdensarv handler selvsagt om kultur og slike viktige ting,ikke om mat. Vi mener dessuten at produksjon av mat i første rekke handler omøkonomi og handel, ikke om å ta ansvar for mennesker utenfor egne landegrenser.Derfor applauderer vi, når FN påpeker at verden trenger mer mat og etterlyserøkt produksjon av fisk.

Vi kan slå i bordet med at vi hver eneste dagproduserer 36 millioner fiskemåltider, og at vi tar sikte på å øke tallet. Ikkefordi vi så gjerne unner verden denne fisken, men fordi vi kan tjene mer. Deter også derfor vi mener at dersom eksperimentet vårt mislykkes – det vil si atvi til tross for planene om vekst må slutte å sende fisken vår til dere - så erikke det vårt ansvar.

36 millioner mennesker kan med letthet finne mat et annetsted. Shit happens.

Til de av dere - om dere finnes - som heller vil ha fisk ennolje fra Norge, kan vi akkurat nå berolige med at vårt store eksperimentforeløpig er utsatt igjen, etter et mildt sagt oppsiktsvekkende resultat avsiste ukers regjeringsforhandlinger.

Men avtalen som er forhandlet fram er skjør, og kommer ikkepå grunn av, men på tross av hva flertallet mener. Så vi kan ikke garantere forat vi ikke på kort varsel tar planene fram igjen.

Bare så dere skal være underrettet.

Håper dere forstår.