Følelsene er ikke bare reelle, de kan også̊ være rasjonelle: Vi vet hva vi har, ikke hva vi får. Særlig gjelder det i små̊ kommuner, der tjenesteapparatet, enn så svakt det måtte være, er det eneste innbyggerne føler er deres etter mange tiår med sentralisering. Det er gjerne frykten for å miste lokale tjenester som fremstilles som den viktigste grunnen til at innbyggerne sier nei til sammenslåing. På̊ ulike måter betyr kommunale institusjoner, som eksempelvis skoler, mye for hvem folk oppfatter at de er, hvor de kommer fra og hvem de hører sammen med.
Identitet og tilhørighet
Men en interkommunal identitet er i ferd med å vokse fram som en følge av samhandling på̊ tvers av kommunegrensene. Pendling over kommunegrensene i forbindelse med arbeid, handel og skole og vellykket interkommunalt samarbeid er her gode eksempler. Vesterålen er en funksjonell og robust bo - og arbeidsmarkedsregion som danner et geografisk område med begrensede interne reiseavstander. Utviklingen av arbeidsplasser har vært grunnlaget for framveksten av regionen. Regionen har et godt samarbeid innad med en bære - og vekstkraftig næringsstruktur som har gjort det attraktivt å etablere seg i for eksempel Øksnes. Det gjør at en Vesterålsidentitet vokser frem i konkurranse med identiteter som er knyttet til bosted etc. I så måte har også diskusjonen i vinter knyttet til Vesterålsskrei kontra Lofotskrei vært interessant. Skreien bidrar til å knytte Vesterålen sammen!
Heiser vi kommunegrensene opp i luften og setter dem ned i en større omkrets enn tidligere, bor vi allikevel i en del av Norge som kalles ved stedsnavn. Ressursene er der, mulighetene til utvikling er der – men det kommunale forvaltnings og tjeneste reviret er endret.
Fordommer
"Kvinner kan ikke kjøre bil, og i hvert fall ikke rygge." Noen har fordommer mot kvinner og bilkjøring. Er det basert på fornuft eller følelser?
Fordommer er holdninger eller oppfatninger som ofte er basert på mangelfull eller feil kunnskap. Er vi fordomsfulle, har vi negative holdninger til for eksempel ideer, steder eller i verste fall andre personer og menneskegrupper. Holdninger ligger til grunn for hva vi tenker og føler, og de får konsekvenser for hvordan vi handler. Nettopp fordi fordommer er basert på følelser, er det vanskelig å innse at vi er fordomsfulle. Hvor går grensen mellom normal kritisk sans og det å ha fordommer? Svaret er ikke enkelt.
Hvordan kan vi bli bevisst våre holdninger til, eller oppfatninger om mennesker annensteds fra? Ofte er det ikke så lett å vite når man kun er samfunnskritisk, og når man baserer sine holdninger på manglende fakta eller feil kunnskap.
Fordommer – tenker jeg - opprettholdes ved hjelp av universelle hersketeknikker, og fordommer rangerer mennesker og grupper av mennesker i forhold til hverandre.
Jeg tror nok min holdning til endring i kommunestruktur er formet ut i fra et menneskesyn jeg alltid har hatt, tuftet på min holdning til andre mennesker og andre kulturer.