Lofotkraft og Vesterålskraft vil se nærmere på mulighetene for å samarbeide om nett- og bredbåndsaktiviteten.

LES SAKEN: Utreder samarbeid LES OGSÅ: Kan bli kraftfusjon i LoVe

Uten å forskuttere hva en utredning som «fokuserer på mulige effektiviseringsgevinster» vil inneholde, er det ingen dristig spådom at man vil ha bruk for færre ansatte. Det ligger i sakens natur. Utredningen vil også måtte inneholder tanker om hvorvidt ledelsesfunksjoner skal ligge her eller der.

Konsekvensene kan selvsagt bli at Sortland står i fare for å tape funksjoner og arbeidsplasser. Men dette er hensyn som etter vårt syn må vike for muligheten til å beholde eierskap til et fortsatt effektivt drevet kraftselskap som kan levere god infrastruktur til innbyggerne og fortsatt skape verdier for sine eiere.

Vesterålskrafts eiere har i så måte en viktig debatt å ta, der Sortland snart må manne seg opp og gi sine medeiere i Bø og Øksnes klar beskjed om å legge vekk smålige diskusjoner om utlokalisering av arbeidsplasser på bekostning av lønnsom drift. Slike tanker hører fortiden til. I det fremtidsbilde vi ser, er funksjons- og selskapsadresser internt i eier-regionen underordnet hensynet til så effektiv drift som mulig.

I en pressemelding offentliggjort på VOL heter det: "Utredningen fokuserer på mulige effektiviseringsgevinster innenfor nett- og bredbåndsvirksomheten i konsernene. Dette med siktemål å legge til rette for langsiktig regionalt eierskap og kontroll, samtidig som regionen Lofoten og Vesterålen beholder kompetansearbeidsplasser i robuste og handlekraftige selskaper med høy beredskap."

Overfor nettavisen utdyper Vesterålskraft-direktør Halvard Pettersen med at alle muligheter er åpne, deriblant også full fusjon mellom selskapene.

Dette er et dristig steg, og det er dristige uttalelser. Men samtidig er nyheten noe av det mest interessante vi har sett innen den lokale kraftbransjen på mange år. I en bransje der stadig større nasjonale og internasjonale aktører vokser gjennom oppkjøp av lokale selskaper, fremstår Pettersens tanker offensive og fremtidsrettede.

Om eierskapet er lokalt eller regionalt er mindre viktig. Det sentrale er befolkningens trygghet for at infrastrukturen planlegges og driftes fra et kontor der folk kjenner hvor skoen trykker istedenfor fra et konsernkontor i sør der penger er det eneste.

Både Lofotkraft og Vesterålskraft er aktører som opp gjennom årene har tenkt leveringssikkerhet ut over rene lønnsomhetshensyn, både på kraft og bredbånd. Likevel har de skapt overskudd til å betale utbytter til sine eiere, samt bygge verdier i det arvesølv kraft-aksjene representerer for kommunene. Lite taler for at dette er holdninger som vil endres gjennom en sammenveving av selskapene.