Skeptikerne som fryktet at Blåbyhallen kom til bli vanskelig å drive, og belaste kommunens drift ut over det forutsatte kan innkassere et enkelt «hva var det vi sa?».
Men det kan også optimistene som spådde sportslig suksess og et løft for både fotball og andre inneaktiviteter i Vesterålen gjøre. Blåbyhallen har de siste årene hatt kul på veggene, og vært en storstue hvor unge og voksne holder det gående fra tidlig formiddag fra sen kveld sju dager i uka.
Forventningene overdrevet
De som tok feil, var optimistene som trodde på store kommersielle merinntekter i form av kulturarrangementer, dansegallaer og handelsmesser. Forventningene til disse aktivitetene har vist seg å være sterkt overdrevet, akkurat slik daværende økonomisjef Helge Høve og rådmann Leif Hovden oppsummerte da de leverte hall-saken til kommunestyret med negativ innstilling.
Det er verdt å merke seg at storhall-vedtaket fra september 2005 ble gjort mot administrasjonens innstilling, i velbegrunnet frykt for at anlegget ville belaste kommunens drift. Men Høyres Ingolf Markussen sa både ærlig og treffende under debatten i kommunestyret: "Ja, jeg ser at rådmannen ikke fester lit til forventningene. Og det gjør kanskje ikke jeg heller. Men denne hallen har vi så lyst på, at vi likevel sier ja."
Stormannsgal
Slik har man tenkt om flere store løft i Sortland og Vesterålen opp gjennom tidene. Det kan til tider fremstå dristig, ja beint fram stormannsgalt. Men man har alltid landet på føttene. Underskuddene i hallen har til nå belastet kommunens drift med 6,6 millioner kroner.
Dette er penger som ellers kunne vært brukt til å lappe huller i vegene, øke kvaliteten i skolen, eldreomsorgen eller andre steder det måtte trenges. Likevel vil nok folk flest mene at det var vel anvendte penger. Hallen gir store ringvirkningseffekter både i det frivillige idrettslivet og direkte inn på næringslivets kassaapparater.
Ros til dugnadsarbeidere
Og når fasit skal gjøres opp, er det på sin plass med en solid dose honnør til alle dem som har stukket nakken frem og jobbet dugnad i styre og stell for selskapet. Det har til tider vært tøffe tak, men folk har krummet nakken og vist lederskap. Uten kompetansen og innsatsen til både tidligere og sittende styrer, ville nok fellesskapet ha fått enda større minusregninger i fanget, eventuelt et totalt selskapshavari.
Den samme forventning har vi til dem som nå har påtatt seg å gjøre suksess av Sortlands neste monument: Kulturfabrikken. Også her gaper Sortland høyt. Også her har kommunen bundet seg til masta, og må ta konsekvensene dersom drifta ikke slår til. Også her må vi forvente at drifta ikke blir noen «walk in the park», som styrelederen i Sortland Idretts- og Fritidspark så treffende uttrykker hallens fremtidsutfordringer i intervjuet i ukens SortlandsAvisa.
I begeistringen over nye, flotte anlegg må vi ikke glemme at regninga skal betales, og at de økonomiske tyngdelover ikke er noe man kan organisere seg bort fra. Marked er marked. Pluss er pluss, og minus er minus. Til slutt er det felleskassa som betaler.