Det er en utvikling over tid for lærernes arbeidsforhold som nå topper seg. Hvorfor så sterke reaksjoner? Lærerne er grunnstammen i norsk skole. Det er de som møter elever og klasser daglig. De kjenner sine elever og som vet hvor skoen trykker. Og de har opplevd reformer og endringer som er påført skoleverket uten at de føler at de er blitt hørt.

Skolen har fått stadig flere oppgaver og ansvarsområder som har økt arbeidsbelastningene. Den tid lærerne har til sitt for og etterarbeid er redusert kraftig. Vi har fått et testregime innen skoleverket som vi er i tvil om virker etter den hensikt de er ment å ha. Lærerstanden har opplevd mye negativ omtale og mistenkeliggjøring gjennom de senere år. Dette gjør noe med motivasjonen hos mange til å være i dette yrket.

Det viser seg nå at lærere i skole og barnehage er blitt hengende etter i lønnsutvikling siden de ble overført til KS i 2004. Myndighetene har forsøkt å øke søkningen til yrket ved reklamekampanjer, men det monner lite all den tid de ikke er villige til å ta inn over seg hvorfor så mange forlater yrket og så få søker seg til det. Det har vært mange oppslag i media som viser at norsk skole står foran et formidabelt bemanningsproblem i årene framover.

Leder for VSL, Per-Aage Krekling, maner partene til å forlate skyttergravene. Skolelederforbundet anså kravet fra KS som et godt utgangspunkt. Blant annet mente de at det ville gi muligheter for den enkelte skole til å finne fram til lokale løsninger gjennom drøftinger med de ansatte. Men som de sier selv: " Men en vesentlig forskjell ville være at rektor vil få det siste ordet". Kravet fra KS innebærer fjerning av forhandlingsretten på det nasjonale nivået for å overlate dette til drøftinger på den enkelte skole. En hver fagforening med respekt for seg selv vil motsette seg slike løsninger. Vi mener skolen er et nasjonalt ansvar og at de viktigste føringer som f.eks. arbeidstidsavtalene skal avklares sentralt.

Krekling gir i sitt leserinnlegg et eksempel på en mulig arbeidstidsavtale. Her ser det ut til at lærernes tid til forberedelse og etterarbeid til undervisningen reduseres til 187,5 timer. Dette er en ytterligere dreining bort fra de forhold finske lærere jobber under. Finland har en arbeidstidsavtale som er lik den avtalen norske lærere hadde for ca. 20 år siden. Er det ikke da verdt å spørre hvorfor søkningen til lærerutdanninga i Finland er eksepsjonell høy, og at de ligger i teten på internasjonale tester?

Vi frykter at en konflikt i vårens tariffoppgjør vil virke negativt på motivasjonen for mange til å forbli i yrket. Det hjelper lite for norsk skole om arbeidsgiver ved KS får gjennom sin vilje om mer styring og kontroll av skolens lærere om flukten fra yrket øker.

Jeg er i tvil om tiden er inne for å forlate skyttergravene. Hvis det fører til at læreryrket blir enda mindre attraktivt å søke seg til eller å stå i, har Norge et nasjonalt problem som kan få uante konsekvenser.

- Bengt-Are Arntzen,

Utdanningsforbundet Sortland