Så kom dagen skeptikerne hadde ventet på, og optimistene hadde fryktet. Tirsdag senket Blåbyen Invest hodet, og sendte et styremedlem for å fortelle formannskapet at selskapet ikke har lyktes med å skaffe investorer til hotellet de lovte å bygge.

Hotellet var en forutsetning for at Kulturfabrikken skulle reises. «Uten hotell - ingen kulturfabrikk» var omkvedet undervegs i prosessen. Likevel falt politikerne for fristelsen til å starte sin del av det privat- offentlige samarbeidet uten at den private partneren var klar til å yte sin del.

Tilbake står kommunen med et prestisjeprosjekt til snart 250 millioner kroner, som nå ikke bare mangler sin største leietaker - men også hjelpemotoren i utviklingen av Sortland som kultur- og konferanseby.

Dette skal rådmannen nå utrede konsekvensene av.

Kremen av næringslivet

Han skal også utrede om kommunen skal stille opp med de 30 millionene Blåbyen Invest mangler for å iverksette byggingen av hotellet.

«Om vi ikke har snille onkler i utlandet, er jeg redd dette er den eneste muligheten» sa styremedlem Oddbjørn Toften til formannskapet.

Bildet er godt. For her har blåbyens fremste forretningsmenn vært i sving uten å lykkes. De har lagt inn mange penger til nå, det er det ingen som bestrider. Men de vil ikke risikere flere. Hvorfor ikke?

Er ikke prosjektet bra?

Er det ikke lønnsomt?

Har de ikke penger å skyte inn?

Det siste spørsmålet vet vi svaret på. Eierne av Blåbyen Invest er kremen av Sortlands næringsliv. De klarer å reise de siste 30 millionene selv hvis de ønsker det.

Skraper på døra

Konklusjonen på de to første spørsmålene blir dermed nei. For om prosjektet hadde vært bra og lønnsomt, så ville jo investorjakten gitt resultater. Og hadde hotellprosjektet vært så bra og lønnsomt som det i utgangspunktet var fremstilt, ville man kanskje ikke trengt det lokaleide Blåbyen Invest for å reise hotellet. Da hadde jo hotellkjedene heller stått i kø for å få lov til å bygge kulturhotell i den blå byen.

Men slik er det ikke. I likhet med andre store prosjekter som har bidratt til å bygge regionen, vil det også for et kulturhotell på Sortland handle om stor grad av lokalt samfunnsengasjement og langsiktighet. Et slikt hotell er ikke noe opplagt objekt for profesjonelle investorer.

Dette vet de ivrigste eierne i Blåbyen Invest. Og de burde forlengst tatt konsekvensen av det. Istedet står de nå og snakker om mangelen på rike onkler, mens de skraper på døra til en fattig tante for å be om pengene de selv vegrer seg for å legge inn i prosjektet.

Erik Jenssen, journalist i Vesterålen Online