Den profilerte arkitekturjournalisten Ronny Spaans gir Sortland sentrum terningkast 2 i arkitektur og byplanlegging. Det som skjærer ham mest i øynene er hvordan Sortlands kjøpesentre har vendt ryggen mot byrommet, og klistret igjen metervis på metervis med vinduer mot gata.

Istedenfor levende utstillingsvinduer fremstår deler av Sortland sentrum som den reineste steinørken, ifølge Spaans.

Vi som labber rundt her i ørkenen har lett for å bli blinde, og tenke at «sånn er det bare». Derfor er det greit at det kommer en og annen utenforstående og river oss litt ut av dvalen. For ja - det ser trasig ut langs fortausfasadene til både Skibsgården og Sortland Storsenter.

Og det verste av alt er at det ikke trenger å være sånn. Ikke i det hele tatt. Kjøpesentrene kunne selv tenkt offensivt og kreativt og tatt i bruk sine hundrevis av kvadratmeter med reklameplass til å skape noe innbydende. Noe som forteller menneskene i byrommet hva de driver med innenfor veggene.

Men nei - det må man komme inn for å se.

Det er synd at sentrene har tenkt slik. Særlig fordi Sortland er en litt spesiell kjøpesenterby.

Takket være byplanlegging og utbyggernes egen filosofi har Sortland lyktes med å holde sentrene i bysentrum. Alternativet kunne være at det ble etablert store sentre utenfor sentrum - og at bykjernen ble liggende folketom tilbake.

De sentralt plasserte handlemaskinene gir Sortland et unikt fortrinn som handelssted. Men de som trekker i spakene på maskineriet må også forstå hvilken verdi et levende sentrum rundt sentrene har - også for dem selv.