11. november skrev stortingsrepresentant Janne Sjelmo Nordås (Sp) et innlegg i Vesterålen Online. Nordås mener de tre nordligste fylkene taper på det nye inntektssystemet for fylkeskommunene. Hun kaller det regjeringens sentralisering.

Da regjeringen endret inntektssystemet i 2015, lå det ikke noe politisk ønske om sentralisering bak. Vi tok utgangspunkt i faglige analyser av hva som påvirker dagens fylkeskommunale utgifter til blant annet samferdsel. Infrastrukturen og reisevanene i befolkningen har endret seg i takt med bygging av nye veier, bruer og tunneler. Det gamle inntektssystemet for fylkeskommunene ga ikke lenger grunnlag for likeverdige tjenester over hele landet. Flere elementer var ikke oppdatert på 15-20 år. Systemet var derfor modent for oppdatering.

Nordås mener at regjeringen ignorerer at de nordligste fylkene har krevende geografi, som gjør det kostbart å bygge infrastruktur. Det er jeg helt uenig i.

Krevende geografi blir fremdeles ivaretatt i inntektssystemet. Selv om inntektene går noe ned etter endringene i inntektssystemet fra 2015, vil fylkeskommunene i nord fremdeles få mer penger enn andre fylkeskommuner. Innenfor samferdsel har de et høyere beregnet vedlikeholdsbehov på fylkesveiene, mer vei per innbygger, spredt bosetting, flere fergesamband og de bruker mer på båtruter. Det er også varslet en fergeavløsningsordning.

I tillegg får de nordnorske fylkeskommunene tilført ekstra midler gjennom Nord-Norge-tilskuddet, skjønnstilskuddet og utjevning av skatteinntekter. Disse ekstra overføringene bidrar til at fylkeskommunene i nord ligger over landsgjennomsnittet for frie inntekter per innbygger, også når man ser bort fra det de mottar for å utjevne forskjeller i behov.

Nordås mener fylkeskommunene totalt sett får mindre til samferdsel enn tidligere. Det er ikke sant. Regjeringen er opptatt av vekst og utvikling i hele landet, også i Nord-Norge. Vi mener gode veier og infrastruktur gir den beste distriktspolitikken! Vi har derfor omprioritert penger fra regionale utviklingsmidler til opprusting og fornying av veinettet. Dette er ett av flere tiltak som skal styrke næringsliv og arbeidsplasser i alle deler av landet.

Regjeringen fortsetter å satse på fylkesveiene ved å foreslå ytterligere 200 millioner kroner til opprusting og vedlikehold av fylkesveier i 2016. Til sammen har vi økt satsingen på fylkesveier med over én milliard kroner. Fylkeskommunene i Nord-Norge får et betydelig høyere beløp per innbygger av disse midlene enn landsgjennomsnittet.

Innlegg av statssekretær Per-Willy Amundsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet