Bruken av veisalting øker stadig, også i Nordland. I fjor vinter (2014/2015) ble det satt ny rekord i det nasjonale saltforbruket med hele 239.000 tonn og en kan trygt si at Norges ekstreme bruk av veisalting er verken bærekraftig eller miljøvennlig. Denne ekstreme økningen skjer til tross for at folkevalgte i både Storting og fylkesting i mange år har kritisert veisaltforbruket og bedt om at det reduseres.

Politikerne blir da møtt med argumenter om trafikksikkerhet og uttalelser om at Statens Vegvesen (SVV) ”prøver” å redusere saltingen. Heldigvis har det kommet nyere forskning og rapporter som har dokumentert at saltingens effekt på trafikksikkerheten er langt dårligere enn tidligere påstått av SVV, samt at effekten på de alvorlige ulykkene ikke er til stede.

SVV utvider stadig både områder og antall veier som saltes i Norge. Begrunnelsen for strategien er noe diffus. I følge SVV er grunnen økte friksjonskrav, men dette er krav som de selv har laget, og dermed faller begrunnelsen på sin egen urimelighet.

Kampen mot veisalting er en miljøsak, og følgeskadene på natur og miljø er usedvanlig godt dokumentert. Vi ser omfattende og alvorlige følgeskader på skog og annen vegetasjon, grunnvann, innsjøer, matjord og drikkevannskilder. I tillegg kommer like omfattende, alvorlige og svært kostbare følgeskader på kjøretøy, veier og betongkonstruksjoner.

Saka tas i disse tider opp i flere fylker og kravene for å redusere veisalting vil øke i tida som kommer.

Statistikk forteller om et sterkt økende forbruk av veisalt. Det er på høy tid at folkevalgte tar både ansvar og styring, slik Riksdagen gjorde i Sverige i 1996 (se vedlagt utredning). SVV har bevist at de IKKE kan styre veisaltforbruket selv. Da fylkeskommunen er veieier så bestemmer den også hvordan vintervedlikeholdet skal utføres. Statens Vegvesen har fått ansvaret for vedlikeholdet av fylkeskommunen, og entreprenørene utfører vintervedlikeholdet på femårige driftskontrakter. Samtidig som Sverige har mer enn halvert sitt forbruk, har Norge firedoblet sitt forbruk. Norges saltforbruk er nå høyere enn det Sveriges forbruk var før de snudde, regnet i antall tonn pr km vei! Tida er nå inne for at Norges folkevalgte i både Storting og Fylkesting fatter klare vedtak med klare krav.

1. Hvilke krav setter Nordland fylkeskommune til bruk av veisalt?

2. I hvilken grad er fylkesrådet opptatt av veisalting med tanke på trafikksikkerhet, natur og miljø, samfunnsøkonomi i forbindelse med slitasje på biler og utstyr, og så videre?

3. Hvordan vil fylkesrådet gå fram for å få kontroll med veisaltingen?