Regulering av massetak vekker enorme følelser. Fylkesmannens miljøvernavdeling i et fylke noe lengre sør sa til meg, sitat: «det er bare etablering av atomkraftverk og søppeldeponi som skaper like sterke følelser som massetak», sitat slutt. Sagt med et glimt i øyet, men dog.

Jeg har vært engasjert i regulering av et betydelig antall massetak i Norge. Både nye og utvidelse av eksisterende. Et fellestrekk er at konfliktnivået øker. I innspill til reguleringsplaner er ordlyden gjerne lik. Det søkes etter tilsvarende konflikter på nettet med klipp og lim. Fellesnevner er støv og støy, i noen tilfeller atkomstvei. Massene må transporteres, og da vil noen bli berørt. De fleste driverne av massetak har et godt forhold til sine nabober. Der ufreden råder er derimot konfliktnivået høyt.

Det finnes en rekke konflikter lik Brattåsen i Norge. Gjerne er massetaket lagt inn i kommuneplanenes arealdel, naboene har sovet i timen og vil ha omkamp i ettertid. Agendaen til naboene i Brattåsen er kjent: massetaket skal nedlegges. Media brukes bevisst. Kunnskap om drift av massetak er fraværende. Alt som er lagt frem av driver sås tvil om. Spaltemeter etter spaltemeter skrives og situasjonen krisemaksimeres. Brattåsen er et lite massetak drevet av en lokal entreprenør som skal betjene markedet i Hadsel. Dette er ikke Norstone som tar ut millioner av tonn.

Det er lett å glemme at vi snakker om en lovlig vare, et produkt som samfunnet har bruk for, ingen kriminell virksomhet. Det påpekes at massetaket burde ligge et sted der ingen blir berørt. Min påstand er at det stedet finnes ikke i Hadsel. Kommunen er liten, fylkesveiene er smale med dårlig aksellasttrykk, det er dårlig kvalitet på fjellet, og områdene er bebygd med boliger eller fritidsboliger. Stort potensial for konflikt med friluftsinteresser. I Brattåsen aksepterer ikke naboene fremlagte støv- og støymålinger som alle er innenfor krav. Støynivået tilsvarer en samtale mellom to personer. Støvnivået vil i snitt aldri overstige grenseverdiene om man er noe varsom med knusing på hardeste vinteren, og sørger for vanning i den tørreste tiden.

Naboene mener at tross innenfor krav, så vil driften påføre dem ulike skader. Det finnes et regelverk som alle må forholde seg til. Alternativt påvirke myndighetene og EU til regelendringer. Størsteparten av driften vil pågå når naboene er på jobb. Selvfølgelig vil det finnes unntak med personer som går nattskift, pensjonister, osv, men hvor langt skal man gå for å ta hensyn? Reguleringsbestemmelser i Brattåsen er på linje med en rekke tilsvarende massetak i Norge. Det er ikke problemfritt for entreprenør, men til å leve med. Bedriften kan tilpasse knusing og sprenging. Mobile knusere produserer gjerne 1.500-2.000 tonn grovt og 1.000 tonn fint hver dag.

Volumet til Brattåsen tilsvarer en kort periode med knusing i året. Pigging av sprengstein vil med god sprenging utgjøre noen få dager. Nedkjøring av masser fra brudd er normalt. Støyvoller og vanningsanlegg etableres, og støvmålere utplasseres. Kontrollregime opprettes. Ingenting spesielt med dette. I Brattåsen er det opprettet et driftsutvalg bestående av entreprenør, naboer og kommunen. Min erfaring er noe blandet med dette. Konfliktnivået i Brattåsen er for høyt til at dette vil fungere, tror jeg. Strategien fra naboene har til nå vært at massetaket skal nedlegges. Erfaring fra andre steder tilsier at kampen fortsetter i driftsutvalget for igjen å påvirke opinion og politikere. I Brattåsen har driver i stor grad frontet saken selv, ikke av innleide konsulenter. Det skal de ha ros for! Allmøter/informasjonsmøter har vært avholdt og prosessen har vært ryddig. Majoriteten av politikerne i Hadsel skal også ha ros for håndteringen av saken. De har holdt hodet kaldt i krevende situasjon.