Plutselig ble et utvalg av stortingets partier enige om et ulveforlik! Like plutselig ”lekket” dette konseptet ut til media, mest sannsynlig for å lodde stemningen i ”markedet” før sluttbehandling i Stortinget.
Dermed starter sangøvelsene i samtlige hylekor. Vi som ikke ser hensikten med annet enn død og fordervelse, og haugevis med maltrakterte beitedyr som går en pinefull tid i møte med avrevne jur og innvollene på slep.
I tillegg til alle kadavrene og beinrestene etter vårt viktigste vilt elgen, etter møte med denne massemorderen. Jeg synes ikke dette er noen positiv opplevelse i norsk natur.
På den andre side har vi verneorganisasjonene som ikke får nok av den samme lystmorderen, men stadig vil ha fler. Med lite konstruktive argumenter som ”den har alltid vært der” og ”den er en nødvendig del av næringskjeden” og ”vi er forpliktet til å ha den”. Jeg har til gode å se et eneste fornuftig og godt dokumentert argument fra den kanten.
For noen år siden skrev naturekspert og medlem av Naturvernforbundet, Johan Andersen i Aftenposten. ”Ulven er en anakronisme i norsk natur og samfunn. Tiden og utviklingen har løpt fra den i de hundre årene den har vært borte. Fraværet har gjort det mulig å gjenoppbygge hjorteviltet og utvikle et enestående rikt dyreliv og friluftsliv. For landbruket har det vært redningsplanken å få utnytte de unike, naturlige beiteressursene. Dette står nå i fare.”
Tiden har også løpt fra våre folkevalgte som har utarbeidet stortingsmeldingen, det samme med de stortingspolitikere som skal ta stilling til denne og bestemme skjebnen til tusener av både tamme og ville dyr, og tusener av mennesker som blir tungt belastet. De kjenner tydeligvis ikke historien om hvorfor ulven måtte fjernes fra norsk utmark, og om hvor mye skade den kunne gjøre i vår felles natur. En kostnads- og konsekvensutredning er nå på sin plass.