Det er onsdag ettermiddag, og jeg logger meg på PCen. Det er på tide å sjekke hva som rører seg ute i den vide veven. Det ble ikke helt som forventet, da det første som poppet opp var en PM med et bilde av en lokal reklame som var på forsiden av en lokal avis. En reklame med sidepupp og en dongerishorts dratt opp i rumpesprekken.
Hæ, tenkte jeg, er det sant? Er dette, en halvnaken dame, en reklame for en klesbutikk? Det er så aldeles ikke første gangen, og ikke det mest sjokkerende reklamebildet jeg har sett. Men likevel, drøyt! Dette er altså det som møter unge mennesker – og andre – ikke bare når de skal shoppe, men også når de skal lese avisa.
Og jeg spør meg selv, er det rart at så mange sliter med selvbildet, med selvtillit, med spiseforstyrrelser og kanskje også overtrening, når det er slike bilder som blir framstilt som rollemodellen for det som er pent? Det hjelper ikke alle de som arbeider med barn og unge, med spiseforstyrrelser, depresjon og annet, når slike typer reklamer florerer.
Nå skal ikke jeg heller dømme denne personen i reklamen, det er selve prinsippet om bruken av kropp jeg er imot. Har klesbutikkene så dårlig tro på sine egne klær at de må bruke hud for å selge dem? For det er vel klærne, og ikke kroppen, som bør være fokus når klær skal selges? Eller? Og det ville ikke vært bedre om det var en mann som var seksualisert avbildet, selv om – i dette tilfellet er personen i den mannlige versjonen av reklamen helt normalt kledd og posituert.
Klesbutikker må selge klær, men kan uansett ta samfunnsansvar når de lager reklamer. Annonseavdelinger må selge annonser, men kan uansett ta samfunnsansvar når de tar inn annonser. Mediehusene må få inn inntekter, men kan uansett ta samfunnsansvar når de velger hva de publiserer.
Heldigvis leste jeg samtidig, om andre som også var sjokkert, sinte, triste, da de hadde sett denne annonsen. «Usmakelig», «forferdelig», «motbydelig». Bra! I alle fall bør reklame som er retusjert merkes, men reklame som uansett bruker kropp på den måten skulle jeg helst sett at ikke var lov.
Som nevnt, er det mange som sliter med å ha det bra i den kroppen de har, det er mye skjønnhetspress, og press på andre områder, og da er det ikke ønskelig at barn og unge, eller andre, skal bli møtt med et bilde av noen med shortsen opp i rumpesprekken på forsiden av avisa. Ønsker du at din mor, søster eller datter skal se slike reklamer? Hva dersom det var din mor, søster eller datter som var avbildet på denne måten?
Jeg håper innbyggere, bedriftseiere, mediehus og organisasjoner markerer sin motstand.
Jeg sier i alle fall helt klart nei takk til slike reklamer!
VOL har sendt innlegget til annonseavdelingen i Bladet Vesterålen, slik at de kan komme med et tilsvar om de ønsker det.