Kommentatorer i media har vært veldig opptatt av å klistre merkelappene fremmedfrykt, innvandringsmotstand og rasisme til de som stemte for Brexit. De framstilles som dumme, lettlurte og fremmedfiendtlige. Begrunnelsen er bl.a. det høyrepopulistiske UKIP som spiller på innvandringsmotstand og fremmedfrykt.

Media har i liten grad analysert hva som var de viktigste grunnene til folks stemmegiving. De vil ikke snakke om sosial dumping som gjorde at nesten halvparten av dem som bygde OL-anleggene i London var rumenere på halv lønn. Eller økt motstand mot byråkratiet i Brussel, mistillit til den økonomiske politikken, økte klasseskiller og angrep på arbeidsfolks rettigheter.

Kelvin Hopkins tilhører venstresida i Labour, og er én av 12 Labour-medlemmer i parlamentet som stemte for utmelding. Hopkins understreker at de tar avstand fra retorikk som spiller på fremmedfrykt mot både arbeidsinnvandrere og flyktninger.

Han påpeker at problemet er ikke arbeidsinnvandrerne i seg selv, men bemanningsforetakene og dumping av arbeidsvilkårene. Dette slår hardt ut i det svært klassedelte samfunnet. At det er krefter som utnytter dette til å spre rasisme, endrer ikke at dette er et rettferdig folkelig opprør.

Hva vet vi så om begrunnelsen folk hadde for å stemme slik de gjorde? En måling basert på intervjuer med over 12 000 NEI-velgere viste at 49 prosent begrunnet sitt standpunkt med prinsippet om at «beslutninger om Storbritannia skal bli tatt i Storbritannia».

33 prosent svarte at det ga dem «den beste muligheten for å gjenvinne kontroll over immigrasjonen og grensene» mens 13 prosent fryktet at EU ville utvide sin makt i årene som kommer, og at britene ikke ville få god nok innflytelse på dette.

«Ønsket om mer makt til folket og mindre til EU er ikke rasistisk. Det er tvert imot noe venstresida bør støtte av alle krefter», sa leder i Rødt, Bjørnar Moxnes.

EU har grunnlovsfestet markedsliberalismen som sin økonomiske politikk. Den ivaretar først og fremst interessene til storbankene, kapitaleiere og investorer. Nasjonalstaten er den eneste kjente rammen vi har for demokrati og velferd. Misnøyen med den overnasjonale makta i Brüssel vokser - med god grunn.

En måling om folks støtte til en føderal utvikling av EU, et Europas Forente Stater, viste flertall mot dette i alle EU-landene, og i Storbritannia var hele 83 prosent i mot.

Skal vi slå tilbake høyrepopulistene kan vi ikke ta avstand fra nasjonalstatens legitimitet. Da spiller vi ballen over til høyrepopulister som Marine Le Pen i Frankrike og Nigel Farage i Storbritannia. Britenes utmelding vil styrke EU-motstanden i alle EU-land. EØS-motstanden i Norge får nå en helt annen aktualitet, og veien mot oppløsning av EU er blitt kortere.