Utdanning og frafall fra skolen er ei av Nordlands største utfordringer. Kodene som må knekkes er å utdanne flere lærere, få flere faglærte lærere inn i skolen og redusere frafallet av elever i den videregående skolen. Dette er felles utfordringer for kommunene, fylkeskommunene og statlige organ. Og det vi alle må strekkes oss mot er å gjøre skolen bedre for barna og ungdommene våre.

Alle skjønner at skoleløpet fra barneskolen til videregående skole henger sammen. Likevel må vi bli flinkere til å se dette og gjøre noe med de felles utfordringene.

Grunnskolen i Nordland kjennetegnes av dyktige lærer, dyktige elever, dyktige skoleledere og dyktig fagpersonell. Og vi har dyktige fagforeninger.

Utfordringen er at det ikke er mange nok lærere. Det manglet 100 lærere i grunnskolen i fjor i fylket vårt sier analysene fra NAV Nordland.

Av de 3600 lærerne som arbeider i grunnskolen i Nordland er 240 ufaglærte. Over seks prosent. Det er et av de høyeste tallene i Norge.

De ufaglærete lærerene er viktige ressurser. Det skal vi ikke glemme.

Like fullt må vi få flere faglærte lærere inn i grunnskolen.

Å få bort frafallet i videregående skole er fylkesrådets viktigste politiske målsetting. Som eier og ansvarlig for de videregående skolene ligger mye av ansvaret på oss. Samtidig er det slik at frafallet er størst på de yrkesfaglige linjene. Linjene hvor mangel på lærlingeplasser i næringslivet og hos det offentlige er kritisk. Selvsagt er det vanskelig å motivere ungdom til å legge all sin flid skolearbeidet hvis utsiktene til en læreplass, fullført utdanning og fagbrev er små.

Den andre store utfordringen ligger i grunnskolen. Skal vi lykkes må samspillet med kommunene som eier av grunnskolen og vi som eier den videregående skolen bli enda bedre.

Dette fordi det er en klar sammenheng mellom grunnskolepoeng og frafall. Eller sagt på en annen måte. Kunnskapen du har med deg fra barne- og ungdomskolen avgjør hvor godt det går med deg i den videregående skolen.

Mangel på lærere og bruken av ufaglærte lærere spiller inn på alle klassetrinn. Det betyr at vi må få flere lærere inn i klasserommet. Og de må være faglærte. For å bedre rekrutteringen av lærere til skolen og unge mennesker til å ta utdanning som lærere må yrket som lærer løftes. Arbeidsvilkårene må selvsagt være gode, men viktigst av alt er at det faglige for lærerne får plass som fortjent.

Utdanningsforbundet sier det veldig godt; «La læreren være lærer».

Akkurat som samfunnet ellers har endret seg har også skolenes vilkår og funksjon endret seg. Mens man før, på sitt vis, klarte å drive skoler med en vaktmester, en skammekrok, noen lærere og en rektor, er driften av dagens skoler langt mer sammensatt. Og det må den være.

Støttefunksjoner som rådgivere og oppfølgingstjenesten er sentrale ressurspersoner i skolen. Her må skolen ha tilgang på de ressurser som trengs. Samtidig er det viktig at læreren i størst mulig grad får lov til å være pedagogiske ledere. Så kan andre fagpersoner ta seg av støttefunksjonene.

Lese-, regne- og skrivegarantien i grunnskolen er nettopp en garanti for at læreren skal få lov å være lærer, bruke sine evner og sitt fag på å jobbe med elevene og løfte dem. Hver og en ut fra den enkeltes forutsetninger. Det er vel dokumentert at antall faglærte lærere i klasserommene er helt avgjørende for elevenes mulighet til å lære.

Derfor tar fylkesrådet grep for å løse utfordringen med lærermangel i Nordland. Det er en utfordring hvor mange må bidra til å løfte sammen. I august har vi kalt inn til møte med Kommunens sentralforbund, Fylkesmannen, NAV, Nord universitet, Norges arktiske universitet og Utdanningsforbundet.

Sammen skal vi knekke koden på hvordan kommunene i Nordland skal få flere kvalifiserte lærere. Hvordan universitetene skal få flere studieplasser. Og hvordan vi skal få bort frafallet i den videregående skolen.