I norske kommuner har det foregått mer eller mindre åpne prosesser, vært gjennomført innbyggerundersøkelser og avholdt folkeavstemninger denne våren. På agendaen for dette omfattende arbeidet er kommunereformen. Fristen for alle 428 kommuner for å gi beskjed til fylkesmannen om utfallet var 1. juli.

Det viser seg at et stort flertall av landets kommuner ønsker å fortsette som før tross tre års reformarbeid, millioner av kroner til utredninger, utallige konsulentrapporter og tidkrevende forhandlinger. I skrivende stund ser det ut til at 428 kommuner er blitt til 390.

Så spørsmålet til deg der du bor; blir det sammenslåing eller alenegang for din kommune?

Mange innvendinger

Det er ingen hemmelighet at Fagforbundet har hatt og fortsatt har, sterke meninger om regjeringas hastverksreform. Fagforbundet har deltatt på mange folkemøter og bidratt med faktabaserte innspill. Mest av alt har forbundet vært bekymra for de ansatte, og kommunalministerens mangel på evne til å lytte. Fagforbundet er ikke imot kommunesammenslåing for enhver pris, men etterspør saklige og faglige grunner for reformen.

Regjeringa ville ha færre og større kommuner, og lovet ekstra penger til kommuner som ville slå seg sammen frivillig. Dette holdt de fast på og glemte å lytte til folket som bor og jobber i kommunene.  Det var nok ikke så lurt.

Lokaldemokratiet står sterkt i Norge og det må vi holde fast på. Fagforbundet sine tillitsvalgte og medlemmer er også innbyggere i kommunen og, spiller derfor på flere plan en avgjørende rolle i å opprettholde levende lokalsamfunn.

Avtaler som må holdes

Først i juni kom kommunalminister Jan Tore Sanner på banen og satte seg sammen med de ansattes organisasjoner.

En vellykket kommunereform er avhengig av at de ansatte og deres tillitsvalgte tas med i arbeidet når kommuner skal slå seg sammen, sa han da.

Partene skreiv under på to avtaler; den ene er en intensjonsavtale etter mal fra   kvalitetskommuneprogrammet som gjelder alle kommuner.

Den andre er en mer konkret avtale som gjelder samarbeid i kommuner der det foreligger vedtak om å slå seg sammen. Felles for avtalene er de bygger på et trepartssamarbeid mellom administrasjon, politikere og de ansattes fagforeninger.

Store ord – uklare konsekvenser

Endringene i kommunestrukturen vil få stor betydning for innbyggerne, og ikke minst for de ansatte i kommunene, deriblant Fagforbundets medlemmer og tillitsvalgte.

I dokumentene som beskriver hvorfor regjeringa satte i gang et så stort reformarbeid med kort tidsfrist er det mange vyer, fine ord og bastante påstander om store kommuner. Framtidige konsekvenser vil vise om det stemmer og at alt blir så mye bedre.

Blir det bedre og likeverdige tjenester over hele landet?  Blir det en styrka lokal og regional utvikling i alle deler av landet på alle områder? Blir det bærekraftige og økonomisk robuste kommuner?

Vil kommunereformen bidra til å opprettholde bosettinga i hele landet? Vil sammenslåinga føre til sentralisering, fraflytting og tap av arbeidsplasser? Og ikke minst; styrker store kommuner lokaldemokratiet?

Tillitsvalgte må ta sin plass

Det blir en viktig jobb for Fagforbundet å sørge for at statsråden holder ord og at forbundets tillitsvalgte får reell innflytelse.  Selv med intensjonsavtaler på plass er ingen grunn til å tro at dette blir et lett arbeid. Det er viktig at Fagforbundet er i forkant og sikrer seg plass ved bordet i råd og utvalg i de kommunene der sammenslåing er vedtatt. Det kan gjøre en stor forskjell for innbygger, ansatte og hele lokalsamfunnet ditt.