Regjeringens forslag om nedlegging av Andøya flystasjon og en militær reetablering av Evenes flystasjon som kampflybase for F35 og base for Orion «maritime overvåkningsfly», bør diskuteres ut fra minst tre dimensjoner: militærfaglig kunnskap, kostnader og samfunnsøkonomiske problemstillinger. La meg ta det siste først.

Oppbyggingen av Andøya flystasjon gikk på bekostning av det etablerte samfunnet på Andøya. Karl L. Kleve, konservator ved Norsk Luftfartsmuseum oppsummere det slik ved sitt foredrag på Andenes i anledning Haugnes-dagene, 2. august 2002 - Flystasjonen ble etablert med utelukkende militære formål for øye. Men den ga likevel store og utilsiktede positive ringvirkninger for Andøya. Men også negative følger for Haugnes spesielt. Allikevel i en form av symbiose har Andøya samfunnet utviklet seg sammen med Forsvaret til et samfunn, tuftet på Forsvaret som arbeidsgiver.

Velges Evenes som ny kampflybase må de Markasamiske områder, samiske rettigheter og naturvervområdene rundt flyplassen sikres. Når Jardar Jensen (H) i nordre Nordland, eiendomsinvestor, tidligere ordfører i Evenes, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Marianne Bremnes (Ap) ordfører i Harstad sammen med Solberg regjeringen ønsker Evenes reetablert til fordel for Andøya kan man spørre seg om hvilke solidaritets og samfunnsøkonomiske briller de har på seg. Var det dette Arbeiderpartiet så for seg når de vedtok Evenes som fremskutt base for nye kampfly?

Når det gjelder kostnader knyttet til Evenes gikk sentralstyrer i Arbeiderpartiet våren 2012 inn for Evenes som en fremskutt base for kampfly, hvor kostnadene var satt til 35 millioner. Nå når 10-12 kampfly skal stasjoneres fast på Evenes, vil bare dette koste flere milliarder i innvestering og driftskostnadene blir på rundt 500 millioner årlig. Ørlandet som en hovedbase for kampfly og Evenes som en fremskutt operasjonsbase for 10-12 kampfly er i realiteten en videreføring av to kampflybaser.

Det må stilles spørsmål om det i fredstid og innenfor begrensede økonomiske rammer er riktig å reetablere Evenes langs aksen Andøya – Bardufoss. Hver av flystasjonene må for å være operative ha en ledelse, kvalitetsstab, vakt og sikring, operativt og teknisk bakkemannskap, forsyningstjeneste, administrasjon, sykestue, våpenpersonell, tjenester for drivstoff, avising og oksygen, sambands og kryptotjeneste, transporttjeneste, brann og havaritjeneste, kjøkken, messe og forlegning, velferd og støttetjenester for de vernepliktige.

Avviklingskostnader for Andøya og kostnader knyttet til hangarer og verkstedsfasiliteter og operative funksjoner for F35 og Orion/Poseidon på Evenes er ikke synliggjort.

Et rendyrket konsept med sentralisert vedlikehold/flytimeproduksjon, utdanning og overføringsflyging til F35 lagt til Ørlandet og fremskutt QRA med F35 lagt til eksisterende og allerede militært bemannede flystasjoner vil være mest kostnadseffektivt. Allerede i dag har Andøya i tillegg til fasiliteter for Orion og E-tjenesten infrastruktur til å motta 3 kampflyskvadroner.

For de andre våpengrenene må det være skremmende å se hvordan GIL bruker nyttige penger til å bygge opp nedlagte baser som Rygge og Evenes, uten at dette i seg selv gir økt kampkraft. Pengene planlagt brukt på Evenes, både til innvestering og årlige driftsutgifter kan med fordel brukes til å styrke driften og anskaffelser i Forsvaret.

Operativt har Evenes dårligere innflygingsforhold enn Andøya, statistisk dårligere vær og ikke minst en relativt stor høydeforskjell mellom rullebane og sheltere. På Andøya er det muligheter til å utvide arealet med 10 000 dekar mot Evenes med kun 2 000 dekar.

AVINOR sier at det er avgjørende for den videre utvikling av sivil lufttrafikk at de har tilstrekkelig med arealer på Evenes. Både Andøya, Evenes og Bardufoss er klargjort med stillinger for mobilt luftvern, som vil bli ledet fra CRC Sørreisa. Det er stilt spørsmål om støymålingen ved Evenes er gjort med en lavere faktor enn hva Forsvarsbygg har anbefalt.

Andøya er forøvrig flat med hav på tre sider, noe som gir mulighet for å fly ut til åpent farvann før man klatrer, et flymønster som har redusert støybildet i Bodø. Sektorer og områder for våpenopplastning og parkering av fly med skarpe våpen synes ikke å være utredet for Evenes. Generalløytnant (p) og flyger Einar Smedsvig tidligere GIL, øverstkommanderende for Nord-Norge og sjef for Forsvarskommando Nord-Norge, generalmajor (p) og flyger Kjell Lutnes tidligere kommandør for luftstridskreftene i Nord-Norge og flaggkommandør (p) Jacob Børresen fremhever alle at Andøya både operativt og kostnadsmessig er det beste valget for F35.

Ytterligere rangerer Forsvarets forskningsinstitutt og Forsvarsdepartementet Andøya som det beste alternativet for QRAbase operativt og økonomisk. Et spredningskonsept hvor kampflyene kan operere fra flest mulig baser ved beredskap og krig vil øke beskyttelsen og styrke, utholdenhet og reaksjonsevnen.