Jeg er nettopp kommet hjem fra Alta, og lar årets Agenda Nord Norge synke inn. Årets konferanse har hatt som tema; Nord- Norge mot 2030. Ett tema som virkelig har inspirert enn ny næringssjef fra Vesterålen. Det ene etter det andre innlegget har tegnet ett kart av Nord- Norge frem mot 2030 som virkelig har gitt meg framtidstro og energi på vegne av vår flotte landsdel.

Det som er spennende akkurat nå, er at det er i Nord det skjer. I presentasjon av konjunkturbarometeret for landsdelen som konserndirektør Jan- Frode Janson i Sparebanken Nord- Norge presenterte under konferansen kom det tydelig frem at det økonomiske styrkeforholdet mellom Nord og Sør Norge er betydelig endret, og spesielt er eksportveksten i Nord langt over utviklingen i resten av landet.

Arbeidsledigheten rekordlav og vekstmulighetene i Nord har nok aldri vært større. Nord- Norge er blitt en nasjonal vekstmotor, og framtidsutsiktene er utrolig spennende, spesielt for dem som ser mulighetene, er fremover lent og melder seg på utviklingen. Veksten vi har hatt er kommet på flere områder, men det er ikke tvil om at havbruk, mineraler, olje & gass, bygg & anlegg og reiseliv er de Nord- Norske motorene.

Agenda Nord- Norge konferansen ga oss mange gode tanker for fremtiden, men også noen spørsmål som må besvares. Er vi forberedt nok til å ta vare på denne muligheten? Hva må vi «nordlendinger» gjøre for ta vare på vår posisjon? Ønsker vi å ha styringen selv? Tenker vi for snevert? Tørr vi å sette oss hårete nok mål?

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og fakta som Nord- Norge kan gjøre noe med. Vi vet at det er stor mangel på mat og proteiner i store deler av verden. Denne utfordringen kan vi i nord absolutt være en stor bidragsyter til å løse. Vi har ett enormt matfat og havressurser rett utenfor stuedøren vår. Det være seg fisk, skalldyr, sjøpølser, skjell og mange mange flere både kjente og ukjente arter som finnes i våre rene og arktiske havområder.

De senere årene er det forsket mye, og oppdaget mange nye spennende muligheter i havet vårt. Blant annet er det oppdaget mange nye proteinkilder. Og det som er ekstra spennende her er at man bare er i startgropen. De som nå tørr å se muligheten har virkelig sjansen til å være i førersetet til ett av de neste store Nord- Norske eventyr innen fangst, industri og forskning på området. Verdt å vite er at sjømateksporten har økt med 25 % siden fjoråret.

Vi vet også at der finnes store forekomster på olje & gass i vårt arktiske rike. Og tiden er kanskje inne, hvor Nord- Norge selv må legge begge hender på rattet og ta styring. Vi må i så fall sørge for ilandføring, og vi må kreve at leverandørindustrien til disse utbyggingene og driften skal etableres og bygges opp i Nord. Dette vil danne nye og utvikle eksisterende kompetansemiljøer i Nord. En annen spennende forskning som er kommet langt, er lagring av CO2 ifra utvinningene. Tanken er å føre denne tilbake under vann, der hvor olje & gass er hentet ut. Dette vil gjøre at man i mye større grad kan utvikle fremtidens olje & gass eventyr i Nord på en miljøvennlig, sikker og bærekraftig måte.

Noe annet som ble nevnt flere ganger fra scenen under årets Agenda Nord- Norge var at vi i Nord er blitt bedre til å bruke vårt utgangspunkt til noe positivt. For eksempel er mørketid og vinter nå blitt den nye sommeren innen opplevelsesbasert reiseliv. Og utfordringene vi først så med Konge og snekrabben er nå blitt en enorm eksport suksess. Vi er blitt gode på omstilling. Dette tror jeg vil være en av nøklene for at Nord- Norge skal lykkes frem mot 2030.

Vi bor i ett land med høye kostnader og en landsdel med utfordringer på logistikk og infrastruktur. Da er det viktig at vi i Nord tidligst mulig innser at vi må være tidlig på banen når det gjelder den digitaliseringen og den enorme teknologi utviklingen som skjer i verden i rekordfart. Skal vi utnytte det enorme potensialet som vi i Nord- Norge har, må vi bli de som er flinkest i klassen til å utnytte de digitale og teknologiske mulighetene. I den digitale verden er kunden nær, uansett hvor han holder til i verden. Og er vi tidlig ute vil vi raskt kunne få fortrinn andre ikke har. Vi kan nå sette standarden!

Ett felles Nord- Norge

Når fremtidsbildet av Nord Norge ble presentert under Agenda Nord- Norge av Marte Gerhardsen, fra tankesmien Agenda, Kriss Rokkan Iversen, kunnskapsbedriften Salt og Kristin Clemet, fra tankesmien Civita var det flere interessante ting som ble dradd frem. Men en ting var alle tre krystall klare på, landsdelen Nord- Norge må bli ett fylke/region. De mener alle tre at det er på høy tide at vi legger bort lokaliseringskamper, interne stridigheter og sammen tar kontroll på utviklingen av fremtidens Nord- Norge.

Det vil selvsagt være fordeler og ulemper med ett felles Nord- Norge. Men i mitt hode tjener det ikke noen i Nord- Norge at f.eks. Bodø og Tromsø skal krangle om hvem som er best, størst ol. Vi må jo huske at all utvikling i Nord, om den skjer på Helgeland, i Vesterålen eller i Finnmark kommer Nord- Norge til gode. Derfor må vi i fremtiden heller låse oss inn sammen på ett rom hvor vi kan krangle, banke i bordet og kanskje lugge hverandre litt, før vi låser oss ut og taler med en klar og tydelig Nord Norsk stemme. Vi må stå sammen, enda sterkere enn vi har gjort til nå, vi er alle nordlendinger, og ønsker vi i fremtiden å ha kontroll og styring om den utviklingen som skal skje i nord, er det ikke tid til å drive veistubbpolitikk og intern krangel.

Kunnskap, kompetanse og folk.

Men vi har noen andre store utfordringer også. Kunnskap, kompetanse og folk. Dessverre er det slik at vi i Nord Norge har lavere utdanning enn resten av landet. Det viser seg at vi har en alt for stor andel av unge Nordlendinger som ikke gjennomfører videregående opplæring, og av dem som gjennomfører har vi ett lavere karaktersnitt enn resten av landet. Dette vil gi store utslag når vi i fremtiden vil ha ett stort behov for økt kompetanse på flere områder.

Det er også dramatisk at en av grunnene viser seg å være at mange unge ikke får fullført sin utdanning på grunn av manglende lærlingeplasser innen faget sitt. Til det er det bare en ting å si, her må næringslivet i Nord Norge virkelig kjenne sin besøkelsestid å skjerpe seg! Det er disse ungdommene dere behøver i fremtiden, vi må alle bidra for å øke kompetansen til våre egne folk.  Så er det jo folkene, jeg mener at det er nettopp folkene i Nord som er en av de største resursene og de beste ambassadørene vi kan ha for fortsatt utvikling. Det er fortsatt vi nordlendinger som kan Nord Norge best, det er vi som kjenner de gode historiene og det er vi som har de beste forutsetningene for å lykkes i fremtiden i Nord- Norge.

Derfor er det viktig at vi fremover legger til rette og gjøre oss sexy nok, slik at våre egne folk ikke flytter fra landsdelen, eventuelt velger å flytte tilbake etter endt utdanning osv. Vi må nok også i fremtiden endre litt på kulturen vår om å snakke ned dem som tar sjansen, dem som tørr ta litt plass, derfor støtter jeg Kriss Rokkan Iversen i Salt som lanserte ideen om en fremsnakkingsreform.

Hvorfor skal vi på død og liv være så opptatt av å kose oss når «naboen» mislykkes, eller tenker store tanker? Nei nå er tiden moden for og HEIE PÅ hverandre. Vi må støtte opp, vi må se, vi må vise omsorg, hjelpe til og vi må kunne anerkjenne og lære av hverandre i Nord. Så er det også verdt å ta med Maria Utsi, festivalsjef for Festspillene i Nord- Norge.

Hun delte mange spennende tanker om det nordlige menneske som hun kalte oss. Hun oppfordret oss i nord til å definere vår egen fortelling og til å tørre å ta mere plass i det norske samfunnet. Det er jo nettopp dette det handler om, for det er jo vi selv som skal definere bildene, fortellingene og premissene i Nord.