Suortta Suohkan som samisk parallellnavn på Sortland kommune. Det foreslår rådmannen i si innstilling til formannskapet.

Rådmannen følger opp ei fire år gammel anmodning fra Várdobáiki samisk stedsnavnutvalg i Evenes om å gi kommunen et offisielt samisk navn i tillegg til det norske navnet Sortland. Várdobáiki hadde følgende begrunnelse  for sitt forslag:

«Bakgrunnen for forslaget er at navnet har vært i bruk på samisk fra gammelt av, og det er fortsatt i daglig bruk blant samisktalende  (i) området.»

I bind 1 av Sortlands historie fra 1990 skriver forfatteren Helge Guttormsen at opprinnelsen til navnet Sortland er usikker. Navnet har hatt mange former fra ca. 1370 og fram til rundt 1600. Skriftlige kilder nevner Swortuland, Suortaland, Swartalande og Suortland i tillegg til Sortland som ble brukt fast etter 1600. Guttormsen skriver også at Sourta var det gamle samiske navnet.

Vi kan merke oss at det tilsynelatende er stor likhet mellom det samiske navnet og de gamle norske navnene på Sortland som Guttormsen viser til. Om Sourta er et genuint samisk navn eller bare en samisk etterligning av et norsk navn, eller om det omvendte er tilfelle, får vi kanskje aldri svar på. Språkhistorien viser at alle språk har lånt ord fra hverandre.

I Várdobáikis første henvendelse til kommunen ble det foreslått Soarta som parallellnavn. Seinere ble dette endra til Suortta. I telefonsamtale med Várdobáikis navnekonsulent har jeg fått opplyst at den doble «t» i siste forslag ivaretar genitivsformen når navnet står i forbindelse med «souhkan» (kommune).

Det er sikkert riktig at det foreslåtte navnet har vært i bruk på samisk fra gammelt av. At skrivemåten har vært varierende, har mindre betydning.

At det samiske navnet fortsatt er i daglig bruk blant samisktalende i området, kan det nok stilles spørsmål ved. Noe egentlig behov for å begynne å skilte med et samisk parallellnavn i Sortland, er det vel heller ikke.

Men det er et faktum at samisk er et utsatt språk. Et språk som i likhet med mange andre språk med få brukere, kan risikere å bli borte og havne i rekken av døde språk. Den svenske språkforskeren Ola Wikander utga for ti år siden boka «I døde språks selskap». Ei svært spennende bok. Men også ei vemodig bok.

I vårt land har vi et ansvar for å ta vare på det samiske språket. Og i det arbeidet kan faktisk også noen samiske skilt i Sortland være et nyttig lite bidrag.