Kjære makalause, goe snille storebror. Så forlot du oss så alt for tidlig, 6. mars 2017.

Det gjør frøktelig ondt å se nån man e så glad i kjempe mot kreft, for så å tape den kampen.

Men kjære bror, du fikk utretta og opplevd så mye bra i det livet du fikk levd.

Det hele begynte hjemme i Godfjord. På gården Elvik fikk Borgny og Johan Ludvik se 5 barn

vokse opp i trygge og usedvanlig goe omgivelsa.

Denne plassen betydde mye for dæ, du dro dit så ofte du kunne. Mange ganger med Jorunn og jentene, og senere mange ganger bare du og Emilie, etterhvert med Siv, Johan og Alex. Johan likte godt å ta Hurtigruta med pappa til Sortland, og så videre til Godfjord.

Du va veldig handy så du bidro med mye hjelp både inne og ute. Å hjelpe mamma og pappa sto høyt i kurs hos dæ.

Du kom stort sett alltid når det var dåp, konfirmasjon, bryllup o.l., familien va betydningsfull i ditt liv.

Du kunne være veldig privat, men æ vet at du og ho mamma hadde mange goe og lange samtala om det meste. På slutten snakka dokker på telefonen nesten hver eneste dag. Æ vet at ho savne det veldig.

De fikk sågar bli besteforeldra igjen i en alder av 79 og 81 år til din lille sønn som ble tredje generasjon Johan Høybakk.

Karrieremessig fikk du utretta mye innen hotel og reiselivsbransjen. Spesielt i nord og da særlig i Tromsø området.

På minnestunda etter din gravferd forsto æ først kor mye du hadde fått til. Tala fra Per Aronsen og Geir Solheim synligjorde for oss i familien for en fantastisk innsats du har gjort i denne bransjen.

Dette va ting du aldri hadde fokus på sammen med familien, du va ikke opptatt av og framheve dæ sjøl. Du va mye bedre på å frem-snakke andre.

Æ har flere ganga syns det va godt å komme innom dæ på jobb for å se et ansikt på nån æ hadde hørt dæ snakke pent om.

Det va virkelig røranes å oppleve kordan Radisson i Tromsø hedret dæ med å arrangere ei verdig minnestund etter gravferda.

Selv om du va vældig syk den siste tida, va du like brennende opptatt og engasjert i jobben din på Radisson i Tromsø.

Ambisjonan dine om at dette skulle bli Nr 1 hotellet i Tromsø var der hele tiden. Konkurransen med The Edge, der Marianne jobber, trigget deg bare, og kommunikasjonen dokker imellom ang. de to hotellene va bare sjarmerende.

Kjære bror, du etterlate dæ så mange verdier her på jord. Æ snakke ikkje om pænga, men gode holdninger, raushet, viljestyrke og fire fantastiske barn som du va veldig stolt av. Elisabeth, Marianne, Emilie og Johan.

Jorun/Jan Arne, Siv samt dine barns samboere gjør det de kan for å ta vare på dine barn og barnebarn. Vi andre prøver også å bidra. Vi skal passe på mamma og pappa for deg.

Tenk for en mann du va bror, ikke en gang har vi hørt deg klage, du tenkte på oss, ikke dæ sjøl, du klandret  ingen, du va ikkje bitter.

Du va nok veldig lei dæ for at du måtte forlate dine kjære, og æ vet at det må ha vært ekstra tungt å vite at du sku dra fra Johan som akkurat e blitt 6 år.

Nån ganga trøste æ me me at du har møtt igjen en av dine bæste vænna, Herulf fra Finnsnes som led samme skjebne for noen år tilbake.

Fint å tenke på at mange besøkte dæ mens du va syk. Opperksomheta du fikk da du fylte 60 år den 18 januar, samt alle som sendte blomster og bidrag både før og til begravelsen vise at du va en som mange satte pris på.

Dag, vi e en hel stor familie som savne dæ og tar dæ med videre.

Every Moment Matters og Yes I Can va i di ånd bror. Æ håpe Himmelens Hotel har sjekket deg inn på sitt fineste rom, det e i alle fall så fortjent.

Noen øyeblikk varer livet ut.

Evig gla i dæ.

Lillesøster Laila