Gjennom generasjoner har nordmenn levd av og med naturen.

Utmarka i Norge består av fjorder, fjell, vidder, skoger og kystlandskap. Gode naturopplevelser i disse verdifulle områdene gir grunnlag næringsvirksomhet, turisme og fritidsboliger.

Disse mulighetene må vi utvikle videre. Norge trenger flere ben å stå på, og utmarka utgjør rundt 95 prosent av landarealet.

Nå gjør vi det lettere å ta utmarka i bruk. Vi ønsker vekst og verdiskapning i hele landet, og utmarka er viktig for å få til dette.

Noen har grepet sjansen. En som lyktes med å etablere friluftsliv med hundekjøring og hesteturer på Hardangervidda fortalte meg at hun har fått til dette fordi hun kunne reglene. For hva møter de som har ambisjoner om å skape næringsvirksomhet i norsk utmark?

Et uoversiktlig regelverk, der over 20 ulike norske lover regulerer bruken av utmarka. Det er ikke rart mange mister pågangsmotet i møtet med det offentlige byråkratiet.

De siste årene har vi derfor jobbet med å forenkle forvaltningen av utmarka. Folk som vil skape aktivitet skal slippe å finne frem i en labyrint av regler. Vårt mål er at det skal være "én dør inn".

Det er ikke umulig. På Geilo, i Hol kommune, har de gjort det lettere for de som vil satse på utmark og verdiskaping knyttet til Hallingskarvet nasjonalpark.

På reiselivssenteret er ulike offentlige og private aktører samlokalisert. Der har de sørget for å gjøre det lettere ved å gi dem som vil skape aktivitet i utmarka "én dør inn".

Forenklingene skal også styrke lokaldemokratiet, redusere byråkratiet og legge til rette for mer vekst og verdiskapning.

Flere tiltak er allerede gjennomført: På miljøkommune.no er utmark etablert som eget område. Her skal veiledere og annen informasjon samles så det blir lettere å finne fram.

Flere kommuner har fått overført ansvaret for verneområder. Lokale vedtak i verneområdestyrene skal sjeldnere overprøves og påklages av staten, og rollefordelinger er avklart.

Vi har også gjort det lettere å starte forskjellige typer næringsaktivitet: Det er åpnet for at kommunene kan godkjenne snøscooterløyper, som kan bli turistattraksjoner. Det er åpnet for forsøk på cat-skiing, der beltevogner kan trekke skiløpere opp på fjelltopper.

Vi har innført en generell adgang for ikke-motorisert ferdsel i utmark. Det omfatter aktiviteter som kiting, sykling og paragliding. Vi har likestilt reglene for elsykling med andre sykler i utmarka. Vi jobber også med å åpne for sykling i nye områder i nasjonalparker.

Staten skal også si mer ja! Vi har sørget for en kraftig nedgang i antall innsigelser på både kommuneplaner og reguleringsplaner. I tillegg er det gjort store forenklinger innenfor plan- og bygg. Det er innført tidsfrister for behandling av planer, og det er lettere for kommunene å oppdatere sine planer.

Mange andre forenklinger innenfor området plan- og bygg har også stor betydning for muligheten til å satse på utmarka. Vi har formalisert oppstartsmøte, som gir mer forutsigbarhet. Vi har strammet inn tidsfrister for å behandle planer og søknader. Vi fjernet søknadsplikt på en del mindre bygninger som kan omfatte små jakthytter, skogskoier, gjeterhytter og reindriftshytter.

Vi er ikke i mål, men vil forenkle enda mer fremover.

Regjeringen planlegger forenkling av krav om bevilling, tilsyn og rapportering for små reiselivsaktører og serveringssteder. Vi vil legge til rette for mer bærekraftig oppdrett av innlandsfisk, og vil sørge for mer lik skilting til reiselivsbedrifter.

Vi gjør også utmarka mer attraktivt gjennom alt fra utsiktsrydding, via penger til nasjonale turiststier og utvidet jakttid for elg.

For å bli mer bevisste på mulighetene vil nå innføre en merkevarestrategi og en besøksstrategi for nasjonalparkene, i tillegg innfører vi et program for verdiskapning og næringsutvikling i fjellområdene.

Det meste og noe av det beste av Norge er utmark. Denne regjeringen vil ta denne ressursen enda mer i bruk, til glede for innbyggere, verdiskapning og aktivitet i hele landet.