Etter en evalueringsprosess påbegynt i 1995 lanserte Havforskningsinstituttet et dokument i 2005 som hevdet at Andjorden (Selfjorden og Transekt fra Steinavær) er et verdifullt område man bør vurdere å beskytte under kategorien “marine verneområder”. Området ble referert til som ett av kun seks områder i hele Norge egnet for langsiktig forskning og observasjon av økosystemet der bærekraftig fiske og turisme prioriteres.

Spesielt verneverdig

Norge er det første landet i Europa som arbeider for å bevare kaldtvannskoraller i henhold til Havressursloven og Naturmangfoldloven. Forskning i andre land har klassifisert seismiske undersøkelser som en risiko for kaldtvannskoraller. Kaldtvannskoraller har blitt dokumentert og kartlagt i Andfjorden takket være MAREANO og Havforskningsinstituttet.

Hval og lokal helårsturisme

Hovedattraksjonen for helårig lokal turisme på Andenes er hvalsafari. Andfjorden blir ansett som et svært viktig område for hvalturisme av forskningsorganisasjonen MAREFA og lokale hvalsafariaktører. I fjorden er det observert spermhval, spekkhoggere, knølhval, finnhval, vågehval, delfin og nise. De siste dagene har det blitt registrert flere spermhvaler. Sommersesongen for hvalsafari er ikke over enda.

Trussel for hvaler og delfiner

Forskningsinstitusjoner fra hele verden har de siste årene identifisert seismisk aktivitet som en trussel for marine pattedyr. Forrige uke strandet 7 spermhvaler ved den italienske kysten. Seismisk aktivitet er utpekt som mulig dødsårsak. Den 5. september i år ble det rapportert om 24 strandede grindhvaler i Vikna, ikke langt fra områder med pågående seismiske undersøkelser. Ingen norske institusjoner forsøkte å undersøke saken. De døde hvalene ble umiddelbart flyttet uten å gjøre dem tilgjengelige for forskning med henblikk på å identifisere dødsårsaken. Norge har ingen prosedyrer for å håndtere lignende tilfeller, noe som fører til at avgjørende kunnskap går tapt. Men likevel; fravær av bevis betyr ikke nødvendigvis at det ikke finnes noen bevis.

Føre-var-prinsippet

I lys av disse argumentene og i henhold til Naturmangfoldsloven § 7, 8 og 9 bør prinsippet om kunnskapsgrunnlag og føre-var-prinsippet tjene som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Enhver beslutning skal angi hvordan disse prinsippene er benyttet.Som følge av dette bør tillatelsen til å utføre seismiske undersøkelser i Andfjorden baseres på tilstrekkelig vitenskapelig kunnskap om virkningen det vil ha på økosystemet og de berørte partene i området. I og med at denne kunnskapen ikke eksisterer skal føre-var prinsippet gjelde. Naturmangfoldloven fastslår klart og tydelig at mangel på kunnskap ikke skal brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.

Marta Acosta Plata, MAREFA (The Marine Research and Education Fund of Andenes)