Det er ikke noe vakkert syn når Christoffer Ellingsen og Rødt har satt seg i samme båt som Høyre og Fremskrittspartiet i sin motstand mot kommunal eiendomsskatt. Da foretrekker jeg, lett omskrevet fra Tonje Unstad, å ro aleina.
Jeg har tidligere påvist at Sortland kommune kan doble sine inntekter fra eiendomsskatten hvis det er mot og vilje til dette. Ei slik dobling vil gi kommunen en økt inntekt på vel 18 millioner kroner. For dette beløpet kunne kommunen ha dekket alle kostnadene til 30 nye helsefagarbeidere (hjelpepleiere).
I et innlegg på VOL sammenligner Ellingsen tilføring av 18 friske millioner kroner med å ause båten med et fingerbøl. Jeg veit ikke hvor store fingerbøl Ellingsen omgir seg med. Men klarer han å fange 18 millioner kroner med sitt fingerbøl, må han vel innrømme at det slett ikke er noe galt med redskapen.
Ellingsen tar feil om han tror at det er en direkte sammenheng mellom størrelsen på eiendomsskatten og overføringene fra staten. Det er ikke slik at ei krone meir i eiendomsskatt medfører ei krone mindre i statlige overføringer. Om Ellingsen går rundt med ei sånn vrangforestilling, anbefaler jeg han å sette seg bedre inn i inntektssystemet for kommunesektoren.
Jeg er ikke uenig med Ellingsen i at overføringene fra staten til kommunene burde ha vært større. Men dette er ikke noe argument for ikke å utnytte det faktiske inntektspotensialet som Sortland har gjennom eiendomsskatten.
Når økt eiendomsskatt kan hindre nedlegging av sjukeheimsplasser, sikre et anstendig tilbud til kommunens psykisk utviklingshemmede og gi sjukepleiere, helsefagarbeidere og andre ansatte i omsorgssektoren tid til å gjøre det de skal, er det en gåte for meg at Rødt og Ellingsen stikker hauet i sanda og gir skatteangsten prioritet framfor solidariteten.