Reformer kan virke skremmende, og det er forståelig. Men det er viktig at sannheten i en reform kommer frem i lyset. Det legges nå til rette for at personer med nedsatt arbeidsevne skal få mulighet å være i arbeidslivet–helt eller delvis.

I 2015 trer den nye uførereformen i kraft. Reformen ble foreslått av de rødgrønne i 2011, og vedtatt av et enstemmig Storting. Reformen innebærer at trygden økes med 15% og at trygden blir skattlagt som lønn.

I dag skattes uføretrygd på ulike måter, noe som gjør det mindre gunstig å jobbe ved siden av. FrP så at omleggingen som ble vedtatt i 2011 ville føre til uheldige konsekvenser for noen. Derfor la regjeringen inn 670 mill.kr som kompensasjon, noe Ap kategorisk avviste i 2011. Det er et viktig prinsipp at uføretrygdede skal få jobbe så mye de vil, uten frykt for endring i uføregraden, det får de nå muligheten til. 8 av 10 uføretrygdede vil komme bedre ut enn tidligere.

Debatten har vært rotete. H-/FrP-regjeringen har foreslått å standardisere dagens behovsprøvde barnetillegg. Dette har ikke sammenheng med uførereformen. Den politiske målsetningen er at ingen som mottar uføretrygd skal tape på å prøve seg i jobb. Dagens barnetillegg medfører at en aleneforsørger med tre barn, får mer i uføretrygd enn hva en fulltidsansatt barnehageassistent får i lønn.

Det blir feil dersom det å prøve seg i jobb blir et tapsprosjekt, slik dagens barnetillegg innebærer for mange. Samtidig er det viktig med en anstendig inntektssikring for de som er for syke til å jobbe. At staten kompenserer mennesker som er syke med ¾ eller mer av tidligere arbeidsinntekt gir en anstendig inntektstjening. Samtidig vil omleggingen medføre at 20000 flere uføretrygdede vil få barnetillegg.

I dag er det hele 60000 personer som er 100% ufør som samtidig er i jobb. Mange kan og vil jobbe, derfor må systemet fungere slik at ingen taper på det.

Vi må evne og løfte blikket litt over barnetillegget. FrP tror på målrettede tiltak for å redusere barnefattigdom. Det er ingen god strategi å gjøre familier avhengig av velferdsytelser fremfor arbeidsinntekt, dersom formålet er å forhindre fattigdom.

Lavinntektsfamilier med barn skal kunne tilby barna sine det samme som andre barn. For de med lav inntekt reduserer vi barnehageprisen, og øker stipendet til barna deres. Vi styrker både barnevern og oppfølging av barn og unge som står i fare for å falle utenfor. Vi ønsker også å behandle folk som i dag er for syke til å jobbe raskere, for å se om de delvis kan komme tilbake i arbeid. Dette gjøres gjennom raskere pasientbehandling, tilrettelegging på arbeidsplassen og ved å minske risikoen for arbeidsgiver. Da kommer virkelig uførereformen til sin rett.

Vi må bygge et velferdssamfunn som er bærekraftig i fremtiden, samtidig med at dagens utfordringer løses. Dette gjør regjeringen, og det vil gjøre Norge til et bedre sted.

Kristoffer Einarsen

Formann, Vesterålen FpU