Norge har hatt en klimapolitikk i 25 år. Røde, blå og grønne politikere har gitt klimaløfter og vedtatt klimamål – men likevel er de norske utslippene fortsatt høyere enn de var den gang diskusjonen begynte.
Hva har gått galt? WWF – og mange andre! – mener at politikerne nå trenger et nytt verktøy for å få utslippene under kontroll. Derfor har vi foreslått at Norge vedtar en klimalov etter modell av den som finnes i Storbritannia. En slik lov gjør klimamålene juridisk bindende, og med sin struktur vil den tvinge fram langsiktig, nasjonal planlegging.
Mange har forsøkt å forklare hvorfor norske klimautslipp har fortsatt å øke, selv om politikerne har vedtatt å få dem ned. «Målkonflikter og sterke sektorinteresser», er Riksrevisjonens diagnose.
En av årsakene til gapet mellom mål og resultater kan altså handle om hvordan ansvaret for den nasjonale klimapolitikken er plassert. De politikerne som styrer områdene med høye utslipp, blir ikke holdt ansvarlig for å få dem ned. Olje- og energiminister Tord Lien, samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen eller næringsminister Monica Mæland – og deres myndighetsapparat – blir målt på helt andre ting enn å kutte klimautslipp.
Og da kan det være lett å prioritere andre mål i stedet. Når utslippene på disse sektorene ikke går nok ned, eller fortsatt stiger, som i oljevirksomheten, ja, da ryker naturligvis de nasjonale klimamålene. Men den som må forsvare seg mot kritikken når målene ryker, er klima- og miljøminister Tine Sundtoft.
Også kommunene sitter i en liknende klemme. Når kommunene skal bidra til å nå klimamålene, trengs gode og langsiktig grep når det gjelder samferdsel, annen infrastruktur og arealplanlegging.
Men uten sterke politiske føringer fra regjeringen er det vanskelig å prioritere klima når de store investeringene skal tas. En klimalov etter britisk modell vil kombinere en lang planleggingshorisont med tydelige grenser også på kort sikt. Dermed kan vi få en langsiktig stø kurs uavhengig av hvem som sitter ved roret. Da kan vi også unngå dagens klemme hvor de folkevalgte får refs for det deres forgjengere ikke gjorde, med klimamålene utenfor rekkevidde.
Fem av åtte stortingspartier har allerede sagt at de ønsker seg en klimalov. Det gjenstår å se hvordan Høyre, FrP og Ap vil stille seg – og hvordan en norsk klimalov nærmere bestemt skal se ut. Alle som vil si sin mening i saken har sjansen akkurat nå. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft har bedt om spørsmål om hva vi synes om en klimalov – et spørsmål som bør engasjere alle som interesserer seg for norsk klimapolitikk.
Organisasjoner, næringsliv og folk flest har til slutten av januar med å si sin mening. Vi håper flest mulig bestemmer seg for å si fra! Sundtoft sitter også med ansvaret for å ta prosessen med å utrede klimalov videre. Norsk klimapolitikk trenger et nytt grep, og det kan bli lenge til det dukker opp en bedre anledning enn denne.