Nærings- og fiskeridepartementet har på nytt avslått sametingsrådets forespørsel om konsultasjoner. Denne gangen gjelder det Stortingsmelding om vekst i lakse- og ørretoppdrett. Med begrunnelse i at politikken som legges i stortingsmeldingen ikke vil berøre samiske interesser direkte, ser ikke departementet at det foreligger konsultasjonsforpliktelser. Samiske interesser henvises til konsultasjoner i lokaliseringsavgjørelsen når konsesjon til økt oppdrett er gjort.

En overordnet havbrukspolitikk som tar sikte på å øke lakse- og ørretsoppdrett vil i alle høyeste grad berøre samiske interesser direkte. Og når vi samtidig vet at regjeringen har en uttalt visjon om å øke lakse- og ørretsoppdrett, må det være lov til å problematisere hva en slik økning kan bety for samisk kultur og næring, gjennom konsultasjoner om regjeringens politikk.

Vi kan ikke underslå at rømt oppdrettslaks utgjør en trussel for villaksstammen når den blander seg med villlaks i elvene, og ikke minst når oppdrettslaksen sprer lakselus videre til villaksen.

Flere av de lakseførende vassdragene i nord er en del av basen for den nordatlantiske laksestammen, og de beste vassdragene ligger i samiske områder. Vassdragene er dermed ikke bare en base for laksestammen, men også en base for samisk kultur og næring. Å utsette balansen i disse lakseførende vassdragene for oppdrettsfare, er også å utsette den stedsbundne samiske kulturen for fare.

Sjøarealbruk og avfall fra oppdrettet vil ha betydning for kyst- og fjordfiske. Gjennom kyst- og fjordfiske, opprettholdes kystsamfunn som også er en viktig bærebjelke for sjøsamisk kultur. Dersom oppdrettspolitikken forskyver det viktige kyst- og fjordfiske, vil dette også være en trussel for sjøsamisk kultur i allerede utsatte små kystsamfunn. Samtidig kan man argumentere for at økt sysselsetting i små kystsamfunn, i forbindelse med økt oppdrett, vil kunne styrke disse utsatte samfunnene, og dermed også fundamentet for en levende sjøsamisk kultur.

Nettopp fordi man kan bremse de negative effektene for det samiske samfunnet og høste av de positive, bør det være viktig å også legge Sametingets kunnskap til grunn for den politikken som skal utmeisles i sjømatnasjonen Norge.

Økt oppdrettsvirksomhet i nord vil ha både negative og positive effekter for det samiske samfunnet. Det burde være viktig for Nærings- og fiskeridepartementet å legge til rette for en politikk som gir flere positive enn negative effekter også for samene. Å arrogant avvise Sametingets konsultasjonsforespørsel viser dessverre en gammeldags holdning til Sametinget. Det virker som man ser på Sametinget som en brems og ikke en kunnnskapsrik og konstruktiv part for å finne løsninger til det beste for alle.

Arbeiderpartiets sametingsgruppe er forundret over at sametingsrådet ennå ikke virker å ha reagert på Nærings- og fiskeridepartementets avslag, dette til tross for at avslaget er flere uker gammelt. Vi forventer at sametingsrådet gir en klar tilbakemelding om at departementets forvaltning av konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og regjeringen er uakseptabelt, og vitner om vegring mot å ivareta samiske interesser.

Konskevensene av økt oppdrettsvirksomhet er for stor til at saken avsluttes med et avslagsbrev fra Nærings- og fiskeridepartementet