Hva skjer faktisk og politisk?

De seneste dagers opplysninger om at ubåtbasen/marineforsvarsanlegg Ramfjordnes ved Tromsø ble lagt ned for noen år siden på grunn av feilaktig informasjon fra forsvarsledelsen, gjør at politikerne har våknet.  Forsvarsledelsen ser ut til å gjemme seg, men historien forteller at vi nok snart vil finner dem.  Politikerne er klar over at det var galematias å legge ned dette forsvarsanlegget i nord, dersom vi skal ha en ubåtflåte i nord, men de gjorde ingenting for å stoppe det.  Nå er forsvarssjefen, i følge avisoppslag,  frampå og forteller at det er overmåte viktig å ha et ubåtforsvar.  Men kanskje det ikke er så nøye i Nord Norge?

Det samme skjer nå når Bodø hovedflystasjon er foreslått lagt ned. I tillegg er foreslått å avvikle militær aktivitet på Bardufoss flystasjon.  Det er til og med politikere som mener at kampflybasen for nye kampfly skal flyttes helt vekk fra Nord Norge.

Kysten uten forsvar

Dersom det norske folk hadde fått fremlagt de riktige tallene for hvor mange milliarder kroner som dagens politikere har skuslet bort, gjennom å avvikle den norske marines kystforsvarsanlegg, hadde neppe så mange fått videre tillit.  Det er kun lokalavisene som av og til forteller hvilke kystforsvarsanlegg som er ”avmilitærisert”, og gått over til reiselivsanlegg, kompetansesenter for alskens virksomhet og annet ikke forsvarsmessig. Det meste må bygges opp igjen dersom vi skal få et troverdig forsvar.

Hæren omtrent avviklet

For noen tiår siden hadde vi 19 Hærbrigader.  Nå er det Brigade Nord som er igjen.  Og trur du ikke forsvarssjefen nå vil redusere denne også.  Når man skal sende 2000 soldater og offiserer fra Indre Troms og sørover, så kan vi ikke forstå annet enn at dette er å redusere Hærens evne til forsvar i Nord Norge.

Var det en tabbe å avvikle invasjonsforsvaret?

Det er synlig uro i den norske befolkningen over at vi antakelig har like dårlig forsvar nå som det vi hadde i 1939.  ”Aldri mer 9. april 1940” var politisk vedtatt som rettesnor for hvordan vårt forsvar skulle innrettes, slik at vi hadde et sterkt norsk forsvar.  Mesteparten av våpenføre kvinner og menn er nå i Afghanistan.  En stor del av Hærstyrkene er forslått flyttet til Østlandet.  Luftforsvaret er foreslått flyttet ut av Nord Norge.  Konkret betyr dette tap av ca

3 000 arbeidsplasser i Bodø.  Og flere andre kommuner taper så det ryster i grunnvollene.

Tillitsvalgte i forsvaret roper Alarm, mens norske offiserer som vanlig holder kjeft når sjefen snakker.

Tilhengere av at Norge skal krige i utlandet, sier at det vil være katastrofalt for forsvarsevnen om vi tviholder på et invasjonsforsvar (dvs et godt forsvar i luft, på sjø og på bakken her hjemme), fremfor å satse på et innsatsforsvar, der vi er tungt med i utlandet.  Men, dagens sannhet er jo at vi er gått bort fra invasjonsforsvarsstrategien, så det er ingen katastrofe for de som vil krige ute.  Det som har skjedd i forandringen av forsvaret de seneste årene,  er en katastrofe for oss som mener at vi må ha et godt forsvar av landet – og landet det er heime!  Vi tror at mesteparten av vår befolkning mener det samme, men en stor del av befolkningen har ikke innsikt i militære disposisjoner, derfor føler befolkningen seg maktesløse.

Det er uro i land og folk bare noen timers flytur fra Norge.  Norge er i dag veldig sårbart ved at man har gått vekk fra et invasjonsforsvar.  Vi vil ikke høre snakk om at vi er gammeldags i tankegangen.  Vi er realistiske.

Situasjonen i 1939 var at vi var fattige.  Vi hadde ikke råd til mer forsvar.  Nå er vi søkkrike, og vi har åpenbart langt større naturrikdommer å ta vare på nå  -  ikke minst i Nord Norge (olje, gass, vannkraft, gruvedrift, fisk, resurser tilknyttet space m.v.)

Vi er veldig betenkt over at ikke våre politikere ser dette, og slutter å dulle seg inn i akademiske formuleringer som gjør at mesteparten av befolkningen mister evnen til å ta ladegrep.

For tiden er det politisk enighet om vårt militære engasjement utenlands.  Det betyr imidlertid ikke at vi skal sterkt redusere  det norske forsvar og beredskap her hjemme.

Akademiseringen (også kalt profesjonaliseringen) av forsvaret medfører større avstand til befolkningen. Det vil bli et problem dersom ikke en ny type tilstedeværelse av marine-, luft- og hærstyrker ser dagens lys i Nord Norge.

Landsdelsutvalget og politikerne

Den kranglingen som har funnet sted mellom nordnorske politikere er bare trasig.  Det har som kjent sprengt Landsdelsutvalget.  Hva tror dere dette betyr for tilliten til politikerne?  Vårt Utenriksdepartement, med utenriksministeren i spissen,  har sprøytet inn optimisme og fremtidstro gjennom massiv Nordområdesatsing.  Samtidig er det en forsvarssjef og politikere som agerer slik at forsvaret desimeres i Nord Norge.  Alt dette har skadet – og kommer  til å skade kommuner som Tromsø, Sørreisa, Målselv, Bardu, Andøy og Bodø.

Vi er urolige

Vi har vel ikke den store tro på en tradisjonell krig på vår del av kloden, men vi har sannelig nok å passe på – både av sjø- og landområder.  Tiltak for å synliggjøre et sterkt forsvar, ikke minst i Nord Norge, må til dersom vår nasjon skal bli oppfattet som troverdig.

Forsvaret må gjøres mer synlig i Nord Norge.  Det er avgjørende for vår forsvarsmotivasjon og vår forsvarsevne.

Vi trenger politikere som står frem med konkrete forslag til hvordan Nord Norge igjen skal få et godt forsvar innen Luftforsvare, Sjøforsvaret og Hæren.  Vi trenger politikere som ikke bare snakker om dette, men som viser befolkningen at de virkelig gjør noe med det.  Dette er vanskelig arbeid, men det er politikerne selv som har gjort det noe mer vanskelig for seg selv enn hva det behøvde å være.

Andenes, 14. november 2011