Under fjorårets jordbruksoppgjør foretok regjeringen en omfattende omfordeling av statlig tilskudd fra små til store bruk i Norge. Store melkebruk får nesten 50.000 kroner i økte tilskudd. De tusen største brukene får 45 millioner kroner mer i statstilskudd enn året før, mens de minste har fått 5,8 millioner kroner mindre av potten på 2,3 milliarder. Utslaget er enda større for bønder som produserer grønnsaker. For de største grønnsaksprodusentene er veksten i tilskudd over 1,3 millioner kroner. Denne omfordelingen var hovedårsaken til at et samlet jordbruk brøt forhandlingene i fjor. Dette er resultatet etter at KrF og V i stortinget fikk løftet tilskuddene fra regjeringens tilbud på minus 250 mill til 0.

Landbruksminister Sylvi Listhaug forsvarer overfor Nationen denne omfordelingen fra de små til de store med at det er rettferdig. «Det er viktig for regjeringa og Frp å stimulere dei som produserer mykje mat og gjere det meir rettferdig ved at dei får ein større del av kaka», sier hun. Det merkelige med den borgerlige regjeringens politikk er imidlertid at bønder som i stor grad klarer seg selv uten landbruksstøtte får betydelig mer enn tidligere, mens de som er helt avhengig av støtten får mindre. Bondeorganisasjonene sin vurdering er at de største i grøntsektoren greier seg uten skattebetalernes penger, fordi de kan leve av salget i markedet. Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener denne omfordelingen er uhørt.

0 i tilskudd betyr at mer til noen betyr mindre til andre. Dermed rammes små og mellomstore bruk. Begge lederne i faglagene mener det er viktig at små og mellomstore bruk blir stimulert, ettersom de står for en stor del av totalproduksjonen. Omleggingen av landbruksstøtten viser at poenget for de borgerlige er å støtte de største produsentene, mens de små og mellomstore må betale regningen. Det er en politikk som bidrar til nedleggelser og avfolking i Distrikts-Norge, men også til at selvforsyningsgraden går ned. Dette er feil bruk av skattebetalernes penger.

Hvordan slår den nye landbrukspolitikken ut for ryggraden i norsk jordbruk, melkeprodusentene?

De tusen melkebrukene som fikk mest støtte i år, fikk samlet 48.045.905 kroner mer i år enn i 2014, til sammen 494.048.255 kroner.

Viktige endringer som ble gjort av regjeringen og støttepartiene, var å fjerne tak på hvor mange husdyr du kan få støtte til.

Regjeringen ønsket ikke å ha noe tak på utbetalinger i det hele tatt. Men Venstre og KrF fikk gjennom at ingen skal motta mer enn 560.000 kroner for alle sine husdyr til sammen. Det tilsvarer om lag 120 melkekuer pluss 200 vinterfôra sauer. Det betyr at det er svært få bruk som blir omfattet av taket.

Største mottaker i år er samdrifta Jamtsve/Hanemo i Namdalseid. De endte opp med 2,6 millioner kroner fra staten, en økning på nesten 452.000 kroner fra i år.

De 20 melkeprodusentene på topp fikk samlet 19,9 millioner kroner, 20 prosent mer enn i fjor.

Alt i alt fikk 4.963 melkebønder mindre tilskudd i år. Samlet mistet de 53.782.763 kroner, eller gjennomsnittlig 10.837 kroner hver. 3.957 som fikk mer. De fikk 103.756.954 kroner mer til fordeling, i gjennomsnitt 23.221 per bruk.

Noen syns dette er fint. Men i forhold til det regjeringen skriver om landbruk over hele landet, der både store og små skal med, er det dårlig samsvar.

Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsmann, Knut Storberget reagerer på offentliggjøringen i ABC Nyheter om hvordan regjeringspartiene, Venstre og KrF i år har vridd statlige landbrukstilskudd vekk fra små- og mellomstore, over til de aller største brukene.

– Vi har vært tilhengere av å strukturrasjonalisere landbruket. Men når Sylvi Listhaug 32-dobler støtten til de største er grensen nådd for Storberget. Lange transportetapper, behov for store arealer til spredning av gjødsel, fôrbehov og ytelser som kreves for å forrente en kapital, er blant grunnene han lister opp. På et punkt går stordriftsfordelene over til å bli stordriftsulemper, mener også Storberget. Han mener at Norge er laget slik at det blir for «trælete» med lange avstander til jordstykkene når brukene blir for store.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener omleggingen i fjorårets oppgjør var feil, fordi den vil føre til at flere bønder slutter, at det blir umulig å ha matproduksjon over hele landet og at import av kraftfor vil øke. I det store bildet må tilskuddene brukes på det første årsverket, mens produktprisene må sørge for lønnsomhet på produksjonen utover et årsverk. De store brukene, som selger mer i kg eller liter vil få økte inntekter fra prisøkningene. For å nå politiske mål om jordbruk i hele landet, kulturlandskap, biologisk mangfold, matsikkerhet, økt sjølforsyning, miljø og klima osv, må budsjettmidlene brukes til utjevning og fordeling til små og mellomstore bruk i hele landet.

Her er de viktigste datoene for jordbruksoppgjøret 2015:

Jordbruket presenterer sitt krav fredag 24. april

Staten skal etter planen presentere sitt tilbud tirsdag 5. mai

Jordbruksforhandlingene skal være avsluttet fredag 15. mai