Naturlig nok har det vært mange reaksjoner på lekkasjene tilknyttet innspillene til Forsvarssjefens prosess fram mot et fagmilitært råd.

Som ordfører i en vertskommune for Forsvaret, er jeg selvfølgelig bekymret i forhold til hva resultatet blir når Stortinget våren 2016 skal behandle ny langtidsmelding for Forsvaret.

Jeg har i mange år pekt på misforholdet mellom oppgavene Forsvaret er pålagt, den strukturen Stortinget har vedtatt og de økonomiske ressursene Forsvaret er tildelt.

Når jeg leser ordførerkandidat Tove Bjørkmo (AP) fra Sortland sine kommentarer til lekkasjene,  er det betimelig å minne henne om at Arbeiderpartiet i 8 år, fra 2005 til 2013,  satt i regjering og hadde ansvaret for forsvarsdepartementet. Også i denne perioden ble ubalansen mellom oppgaver - struktur og økonomi forsterket. Da regjeringen, som hennes parti var en del av, i 2012 la fram forslag til ny langtidsmelding for Forsvaret som ble vedtatt i Stortinget, ble det fra daværende opposisjon stilt en rekke spørsmål ved om de økonomiske forutsetningene i langtidsplanen var realistiske. Svarene var at det ikke var grunn til betvile regjeringens økonomiske beregninger,  hverken i forhold til investeringer eller drift.

Da det kom ny regjering høsten 2013 og nåværende forsvarsminister overtok, ble det bl.a. satt i gang et omfattende arbeid for å kvalitetssikre de vedtatte endringene i langtidsplanen .

I dag vet vi mye mer.  Det er overhodet ikke tvil om at en stor del av de utfordringene Forsvaret nå står ovenfor, og som de forannevnte innspillene eller lekkasjene viser, skyldes at Forsvaret også i de 8 årene Tove Bjørkmo sitt parti styrte forsvarsdepartementet var underfinansiert i forhold til struktur og drift. Det mest nærliggende eksempelet jeg vil minne om er at Arbeiderpartiet foreslo og fikk vedtatt at Evenes Flystasjon skulle gjenåpnes som en operativ flystasjon uten at Forsvaret hadde hevdet det var nødvendig eller ønskelig for å løse de operative oppgavene.  Denne politiske overstyringen av Forsvarets ønsker og behov, var i tillegg sterkt underfinansiert i forhold til både investeringer og drift.

Selv om jeg skjønner at valget til høsten vil prege våre utspill og kommentarer i tiden framover,  mener jeg det er viktig at vi er mest mulig presis og korrekt i vår fremstilling av  årsaken til Forsvarets utfordringer.

Når man i tillegg legger til grunn den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen, blir det om mulig enda viktigere at Stortinget våren 2016 vedtar en ny langtidsplan som innebærer en styrking av Forsvaret og en realistisk og forutsigbar finansiering av Forsvaret. Det kan best skje gjennom et bredt forsvarspolitisk forlik, som sikrer oss et troverdig og sterkt Forsvar.

Også vi lokalpolitikere bør og kan bidra i denne prosessen, og da mener jeg vi bør starte med å erkjenne at tidligere vedtak om Forsvarets oppgaver - investeringer - struktur og drift ikke har vært realistisk finansiert.

Det er selvfølgelig positivt at Nordland fylkesting enstemmig har uttalt støtte til opprettholdelse av Kystvakta på Sortland og Orionflyene på Andøya. Fylkestinget og andre lokalpolitikere som i tiden framover  engasjerer seg i spørsmål om Forsvarets framtid, og spesielt i forhold til lokalisering i egen kommune eller region, må imidlertid huske at protester mot endring ikke vil løse Forsvarets utfordringer. Vi bør tverrpolitisk samle oss om å peke på at Forsvarets framtid også i våre lokalsamfunn er avhengig av økte ressurser til Forsvaret og forutsigbar forsvarsøkonomi kombinert med endringer.

Og helt avslutningsvis. Tove Bjørkmo er en dyktig politiker og fremragende representant for sitt parti. Hun vet selvfølgelig at skattelette for å stimulere til etablering av nye lønnsomme arbeidsplasser ikke har noen sammenheng med de utfordringene Forsvaret nå står ovenfor.