I en pressemelding av 16.06.15 fra fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Ingelin Noresjø (KrF), fremsettes det en påstand om at det er en utvikling i gal retning når tannhelse nå skal flyttes over til kommunene. Et argument er at utjevning av sosiale ulikheter og forebyggende arbeid uavhengig av bosted, er noe som fylkeskommunen bedre evner å ivareta enn kommunene, slik jeg leser det. Det snakkes i samme åndedrag om kommunereformen.
Faktisk er det veldig synd at kommunenes kunnskap ikke verdsettes bedre enn dette. Denne påstanden kan egentlig fortolkes som en direkte mistillit til at kommuner evner å tenke og tilrettelegge for de samme tingene som fylkeskommunen når det gjelder tannhelsetjenesten. Her må det være på sin plass å stille spørsmålet om fylkesråden mener at kommunene ikke er gode nok til å overta denne tjenesten, og ikke evner å se behovene til innbyggerne som de allerede har ansvaret for gjennom alle de andre helsetjenestene de forvalter. Og hvis like helsetjenester er et hovedanliggende; er det slik at når det er ulik helsestasjonstjeneste i forskjellige kommuner, bør fylkeskommunen da overta dette tjenesteområdet for å skape likhet uavhengig av de respektive behov?
Kommunene har alltid skjøttet primærhelsetjenesten. De kjenner sine pasienter og de spesielle behov som noen ganger oppstår hos enkeltmenneskene i sin kommune. Den offentlige tannhelsetjeneste tilbys ofte til barn og unge, psykisk utviklingshemmede, eldre og uføre. Kommunen har derfor kunnskap om disse fra før der hvor de samme innbyggerne faktisk allerede bor og allerede mottar andre tjenestetilbud.
Et godt eksempel er de personer som har behov for flere helsetjenester over tid. Disse har krav på en individuell plan som koordinerer og tilpasser tilbudet. Et tilpasset og koordinert tilbud til disse vil dermed være mye enklere for kommunen å tilrettelegge for når de også har ansvaret for tannhelsen. I tillegg vil jo pasientrettighetene være de samme som tidligere.
Når kommunene har gjort sin "nabo-prat" og vi får et nytt kommunekart å forholde oss til, vil det være naturlig at de kommunale oppgavene endres i tråd med det nye kartet. Dette vil jo naturlig nok påvirke de oppgavene som fylkeskommunen skal ha fremover.
Men ingen må fortelle meg at en kommune ikke evner å tenke at innbyggerne deres i størst mulig grad unngår å bli utsatt for sosiale ujevnheter. De ønsker å imøtekomme innbyggerne sine akkurat slik som fylkeskommunen ønsker å imøtekomme de samme personene.
Nabopraten vil fremdeles gå etter kommunereformen. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at kommunene selv finner de løsningene som sikrer innbyggerne det tjenestetilbudet som de er satt til å forvalte. Og får de utfordringer, ja så er jeg trygg på at nabopraten med kommuner, fylkeskommuner og stat fremdeles vil kunne gi løsningsforslag.
Fylkeskommunene i Norge har de siste årene sentralisert klinikkstrukturen for å sikre stabil bemanning og bredt fagmiljø med tilgang til avansert utstyr. I mange kommuner er det ingen fylkeskommunal tannklinikk og i noen kommuner er tannklinikken bemannet periodisk hvor disse må, som i dag, ha avtaler med nabokommunene.
Jeg mener at når helse og tannhelse til sammen utgjør det helsetilbudet kommunene skal gi, så er dette noe som kommer våre innbyggere til gode. Vi oppnår dermed også et mere helhetlig tjenestetilbud innenfor helse.
Vi i Nordland Høyre tror på kommunenes evne til å gi innbyggerne gode tjenester. Vi tror også på at fylkeskommunen har viktige arbeidsoppgaver fremover som støtter opp om kommunenes gode arbeid for innbyggerne sine.
Gruppeleder for Nordland Høyre på fylkestinget, Bente Anita Solås