Helseplanen må sikre en bred politisk oppslutning om en god spesialisthelsetjeneste som bruker sin andel av samfunnets ressurser effektivt og økonomisk bærekraftig, skriver administrerende direktør Lars Vorland i denne ukens fredagsbrev.

Nasjonal helse- og sykehusplan legges fram i oktober-november. Som vanlig når slike prosesser er i gang sies det at mange og vanskelige spørsmål skal få sin avklaring gjennom stortingets behandling. Arbeidet har pågått siden årsskiftet 2013/14. Nå er mange vesentlige innspill på plass. Ekspertgruppene har levert sine bidrag, det er avviklet høringskonferanser og arbeidet går inn i sin sluttfase. Det er nå formuleringene om de gordiske knutene om lokal beredskap og akutt kirurgi skal finne sin form. Det er også disse spørsmål som har fått størst oppmerksomhet fram til nå.

Er så dette de viktigste spørsmål når politikerne skal gi retning til utviklingen av spesialisthelsetjenesten i et 20 års perspektiv? Hvis jeg må svare ja eller nei, er mitt svar nei. Organiseringen av beredskaps- og akuttfunksjonene er viktige, men andre spørsmål er i det lange og store bildet viktigere.

Norge på toppen av pallen

Et viktig innspill til arbeidet med planen, som mange ikke har hørt om, er det såkalte Fremskrivningsprosjektet. Her har regionene, på oppdrag fra departementet, gjort en analyse av behov for helsetjenester, etterspørsel etter helsepersonell etc fram mot 2030.

Resultatene av disse analysene viser at forbruket av helsetjenester vil øke kraftig og det samme vil behovet for helsepersonell. Norge vil ytterligere befeste sin posisjon som det land som har aller mest helsepersonell pr innbygger i verden. Et av de tema politikerne må gi gode svar på blir - hvordan skal vi håndtere dette slik at vi også vil ha arbeidskraft til andre sektorer, og en vekst som er økonomisk bærekraftig.

Yte mer til flere uten samme vekst

Hvordan skal vi vi kunne yte mer tjenester til flere uten at etterspørselen etter helsepersonell skal øke like mye som før? Hvordan kan raskere og bedre ibruktaking av ny teknologi hjelpe oss til å arbeide smartere og redusere behovet for menneskelig kompetanse? Hvordan redusere etterspørselen etter tjenester hvor spesialisthelsetjenesten ikke er et godt og nødvendig alternativ?

IKT blir en annen vesentlig faktor hvor vi må tydeliggjøre hvilke gevinster vi skal ha ut og hvordan det skal skje. I tillegg må vi ha en kritisk gjennomgang av hvor mye ressurser vi skal bruke på beredskaps- og vaktordninger på ulike fagområder. Hvor trenger vi at fagfolk er i beredskap for at noe skal skje?  I denne sektoren vil det være arbeid nok til alle derfor er det viktig at medarbeidernes kompetanse reserveres til de områder mennesker trengs og ikke nødvendigvis der de har hatt sin oppgaver nå. Vi må nok også finne oss i at det stilles spørsmål ved en ubegrunnet forskjell i bruk av ressurser til like oppgaver.

En utvikling økonomi og arbeidsmarked tåler

Nasjonal helse- og sykehusplan blir viktig når det gjelder å si noe om innhold i sykehus. Politikerne skal gjennom de prinsipper de legger til grunn ta ansvar for den organisering av sykehustjenesten vi får her i landet. En slik demokratisk forankring er viktig. Den store utfordringen i et langt perspektiv er imidlertid å gi retning til en utvikling av tjenesten som er bærekraftig både når det gjelder behov for menneskelige ressurser og økonomi. Det er også avgjørende for samfunnets evne til å løse de samlede fellesskapsoppgavene.

God sommer!

Lars Vorland, administrerende direktør, Helse Nord RHF