Etter et felles initiativ la fylkespolitikeren fra Finnmark til Vest-Agder i 2008 fram fylkeskommunal Melding om Kystskogbruket. Bakgrunnen var det fylkeskommunale ansvaret for regional utvikling og den langvarige negative utviklingen i kystskogbruket. Nasjonale skogpolitiske virkemidler traff ikke godt nok kystskogbrukets utfordringer.

Dette har vist seg å være et særdeles framtidsrettet initiativ, som Landbruks- og matdepartementet og nasjonalt politisk nivå støttet opp om. Det har allerede gitt meget positive resultater, først og fremst for kystskogbruket, men også for den nasjonale skog- og klimapolitikken i Norge. Takk til framsynte fylkespolitikere.

Skogpolitikken har vært under debatt i alle årene siden. Regjeringen fikk i januar 2015 framlagt den nasjonale skogstrategien SKOG22. Strategien legger FNs klimapanel til grunn, og viser blant annet et potensial for å 4-doble produksjonsverdiene i skognæringa i løpet av 45 år. Det pekes særlig på råstoffressursene i skogreisingsskogene og infrastrukturbehovet for å sikre de store snart hogstmodne virkesressursene.

Ny rullert fylkeskommunal Melding om kystskogbruket ble presentert i april 2015, og er nå vedtatt i alle de ti kystfylkene. Meldinga legger FNs klimapanel og SKOG22 til grunn, og viser at nasjonale virkemidler må til for å utnytte kystskogbrukets klima- og verdiskapingspotensial.

Regjeringen har nå bestemt at den vil følge opp disse skogstrategiene ved å lage en stortingsmelding om skognæringa. I følge landbruks- og matminister Listhaug ønsker man på denne måten i større grad å belyse skognæringsklyngen samlet, fra stubbe til marked.  Verdikjedene i skognæringa er lange og gjensidig avhengig av hverandre. Fullt utbygde skogbaserte verdikjeder er derfor et gode både for næringa og forbrukerne.

Skogen binder i per i dag halvparten av Norges klimautslipp. Kystskogbruket har 45 % av landets produktive skogareal. I tillegg har kystfylkene på grunn av endringer i norsk landbruk og nedgang i antall beitedyr, store gjengroingsarealer som ved tilplanting kan bidra til effektiv biomasseproduksjon.

Alle produkter som i dag utvinnes fra olje, kan også fremstilles av cellulose fra trevikre. Med det grønne skifte vil skogens biomassepotensialer komme mer til sin rett, og det vil bli tydeligere at økt skogsatsing er et av de viktigste klimatiltakene, jfr. FNs klimapanel.

Arbeidet med en slik melding vil bli meget viktig og interessant. Skal potensialet utnyttes må infrastrukturen langs kysten utbygges, og det må satses aktivt på videreforedling og markedsutvikling. Dette er regional utvikling, og bør derfor bli et sentralt politikkområde for fylkespolitikere i hele landet.

Nordland er landets største skogreisingsfylke, og mye av skogen er hogstmoden eller nærmer seg hogstmoden alder. Basert på bærekraftig skogbruk, gir dette et særdeles godt grunnlag for økt uttak av fornybart, klimariktig råstoff til økt verdiskaping.

Elkem Salten og Arbor er tre- brukende industri som bidrar med stor verdiskaping i fylket, i tillegg til den småskala skogsindustrien med aktørene i hele verdikjeden, fra bygdesager, entreprenører, transportører, treforedlingsindustri og bioenergi. For å utnytte det store klima- og verdiskapingspotensialet dette til sammen gir, er det avgjørende å sikre og videreutvikle eksisterende skogbruk og industri, og å bedre infrastruktur og rammevilkår for alle ledd i verdikjedene.

På denne bakgrunnen forventer Skognæringsforum Nordland at skognærings- og klimapolitikk vil bli et sentralt politikkområde i den kommende valgkamp. Kommune- og fylkespolitikerne er de nærmeste til å vite hvor skoen trykker i sine områder, og må derfor være helt sentrale deltakere og premissgivere i utformingen av en ny nasjonal skognæringspolitikk. Gjennom mangeårig arbeid med kystskogbruket og behandling av nylig rullert Melding om kystskogbruket, har de bedre innsikt og forutsetninger enn de fleste til å delta og påvirke utformingen av nasjonal skognæringspolitikk.

Lykke til med valgkampen.