Hvor langt nord er flåtten kommet? Dette er et spørsmål som går igjen. Tromsøværingene sier at flåtten er kommet til Tromsø, mens folk i Lofoten har hørt at den er kommet til Vest-Vågøy! – Informasjonen stammer sannsynligvis fra region- og lokalaviser som har beskrevet enkeltfunn der det var mistanke om flått (flåtten ble kastet!); i andre tilfelle kunne fagfolk vise i ettertid at det ikke var skogflått det dreide seg om.

Skogflåtten Ixodes ricinus er utbredt i Norge og kan forårsake sykdommer hos mennesker (Lyme borreliose; TBE) og dyr (sjodogg; »blodpiss»; borreliose). Flått er en midd som tilhører edderkoppdyra. Livssyklusen, som varer i 3-6 år, har tre stadier etter eggstadiet: larve (6 ben), nymfe og voksen hunn- og hannflått (8 ben). Grovt sett kan man si at flåtten blir dobbelt så stor for hvert stadium (lengde 0,5 -> 1 -> 2-3 mm). Den suger blod kun én gang pr. stadium, og dette varer fra måneder til et par år. Det trengs ett vertsdyr hver gang. Påviser man de tre flåttstadiene på ett sted over flere år, foregår det en full livssyklus på stedet, og man kan si at flåtten er stedbunden.

Har Lofoten/Vesterålen-området forutsetningene for stedbunden skogflått? Mange tror at temperaturøkningen i de siste tiårene er nok for å tiltrekke seg flåtten, men så enkelt er det ikke. Flåttens «mikroklima» og «riktige» vertsdyr er også helt nødvendige forutsetninger. Røst og Værøy har en «temperaturverdensrekord» i og med det er det nordligste (breddegrad 67 N) området i verden der selv i de kaldeste vintermånedene har en gjennomsnittstemperatur over null grader. Flåtten tåler imidlertid minusgrader over lengre tid, mens lite eller intet snødekke reduserer muligheten for overlevelse. – Skal flåtten gjennomføre en hel livssyklus, bør stedet ha minst 170–175 dager med temperatur over 5 C (tilsvarer vekstsesongen). Ut fra grove beregninger fra yr.no’s klimakurver synes det som «normalen» for vekstsesongen er ca. 160 dager på Leknes, på Andenes noe kortere. Man må anta at flåtten ved den europeiske nordgrensen tåler kortere sesong enn lenger sør. Vi kjenner ikke til at det er stedbunden flått noe sted i verden så langt nord som i Nord-Norge.

«Norge gror igjen!» Dette hevdes å være en av årsakene til økende flåttplage. Mens trær, kratt og uslått eng gir skygge, holder løvet på bakken væten i marka. Dette gir godt mikroklima for flåtten. For at den skal kunne ta til seg nødvendig mengde vann fra lufta, må den oppholde seg det meste av livet i høy relativ fuktighet (over 80%). Uttørrende faktorer som solvarme, tørt vær og vind virker negativt på flåttens utvikling og mulighet for overlevelse.

Larve/nymfe suger blod fra smågnagere, fugler og større dyr; for voksne flått er katt eller større dyr (f.eks. hare, rev, elg og rådyr) nødvendig. Spesielt rådyr bidrar til økende flåttforekomst. I Nord-Norge er det rådyrjakt fortrinnsvis i kommunene sør i Nordland.

«Flått i Nord»-prosjektet har publisert flere artikler (tilgjengelig på Internett). I 2009 ba vi nordnorske veterinærer samle inn flått fra dyr. Det kom 15 flått fra Troms, ca. 100 fra Nordland, hvorav åtte fra LoVe-området. Flest flått kom fra Rana og Helgeland. I 2010-11 averterte vi gjentatte ganger etter flått i lokalavisene i åtte byer/tettsteder fra Harstad i nord til Brønnøysund i sør. Det kom inn over 700 flått, de fleste fra hund eller katt, og kun flått fra Nord-Norge ble regnet med. Det kom seks flått fra Harstad, men det var økende antall i sørlig retning, og Brønnøy-området dominerte med 300 eksemplarer.

Det er nymfestadiet som oftest (i 80%) suger blod fra mennesker. I Brønnøy fant vi at 20% av nymfene hadde Borrelia. Til vår overraskelse hadde de voksne flåttene nord for Brønnøy sjelden Borrelia (kun 4%). Derfor kan vi anta at flåtten nord i Nordland smitter enda sjeldnere enn det man vet fra studier; det angis en risiko for borreliose på 1-2 % per stikk. Man bør alltid observere hudområdet omkring et flåttstikk for å se om det kommer en rød ring som brer seg utover - i så fall skal man til lege for å få antibiotika. Rød ring er tegnet for Borrelia-infeksjon. Vi har spurt nordnorske blodgivere, og det viser seg at kun 1 av 17 nordnorske blodgivere vet dette.

Lo-Ve-regionen var ikke med i undersøkelsen i 2010-11. Derfor ønsker vi å gjøre en slik innsamling der i år. Vi averterer i lokalavisene (og skriver på Facebook og internett,  www.arctick.no) og ber befolkningen levere eventuell flåttfangst til veterinærene. Flåttene vil bli undersøkt for sykdomsfremkallende mikrober, og de blir mikroskopert for at vi skal skjelne skogflåtten fra andre typer flått som finnes i Nord-Norge: smågnagerflåtten (som ikke har Borrelia) eller fuglefjellsflåtten («alkelusa/»lundelusa» som kan ha Borrelia!). Vi jakter også på det første tilfelle av den beryktede Taigaflåtten, som vi forventer blir transportert med en fugl fra øst...

Undersøkelsene om flått i Nord-Norge er kommet i stand etter et uvurderlig samarbeid mellom nordnorske veterinærer og befolkningen som har levert flått til dem - og forskere i Jönköping i Sverige og Norge. Arbeidet vårt støttes av Helse Nord.

Figur. Funn av flått etter innsamling i 8 byer/tettsteder i 2010-11. En rød prikk viser et funnsted. Det kom seks flått fra Harstad og mer enn 300 i Brønnøy-området.