Overdrevne ord? Ja.

Men jeg skal innrømme det: Jeg var sånn halvveis positiv til de første utbyggingsplanene av det viktige Kvartal 13 mellom Torget og Paviljongparken.

Utbygger Karl Behrens´ planlagte ”Sentrum Terrasse” var ikke det verste jeg hadde sett på Sortland. Betraktet isolert syntes jeg attpåtil at de to planlagte byggene hadde elementer av kvaliteter som kunne tilføre noe.

Så ble planene revidert og dispensasjonene fra reguleringsplan og byplan begynte. Etasjehøyde økte, man foreslo parkeringsplass i første etasje, vindusrekker ble visket bort og det som skulle være to bygg, ble foreslått slått sammen til ett. Nå er de foreløpig siste tegningene offentliggjort, og de viser et mørkebrunt sammenhengende femetasjers firkantbygg med bankfilial og parkering i første etasje og leiligheter i de andre. Det føles som om prosjektet har gått fra greit, til vondt, til verre.

Bakgrunn: Endrer omstridt prosjekt

At jeg mener kvartalet burde vært annerledes og for eksempel tilbudt en slags Gammelby er presentert allerede. Når kommunen fortsatt har grønt lys for Behrens utbyggingsplaner, mener jeg det er flere momenter ved det konkrete prosjektet som gir grunn til å rope et varsku.

Skepsisen min handler ikke så mye om bygget individuelt sett. Som nybygg er Sentrum Terrasse verken bedre eller særlig verre enn mange av de næringsgårder og leilighetskomplekser som settes opp i Nord-Europa på 2000-tallet.

Min innvending handler først og fremst om byggets form og funksjon sett i forhold til beliggenheten - samt konsekvensene dette får for målsettingen om å skape et levende parkdrag gjennom kvartal 13.

La oss ta for oss selve bygget først. Der har kommunens ønske i reguleringsplan og byplan vært å få bygget ”en oppløst og ikke kompakt bebyggelse langs Skolegata” (...) ”hvor bygningene får en utforming tilpasset resterende bebyggelse i kvartalet”. I tillegg sier Byplanen at det skal være førsteetasjer med ”70 prosent vindusareal med aktive vindusutstillinger”.

Klausengruppen og Byggmester Karl Behrens’ forslag er å reise et fem etasjers kompakt og ikke oppløst nybygg. Bygningens form og uttrykk er monumental, hvor verken form, fargevalg, størrelse eller takvinkel står i stil med de nærliggende bygningene. Som et slags ”Behrens-borg” vil bygget dermed overvelde det historiske nabolaget. ”Man må bygge moderne,” kan man selvsagt innvende. Men det må da gå an å bygge nytt i en stil som samsvarer med de gamle bygningene rundt, og likevel få frem at det er fra vår tid?

Her fremstår det dessverre som om den latviske arkitekten, som tidligere har tegnet Bakerigården på Sortland, ikke har sett seg omkring, men formet bygården som om det ikke finnes andre bygg i de nære omgivelser. Dermed forringes også kvaliteten på bygg som for eksempel Ediassengården og Meierigården i nord, hvor potensielle beboere i sistnevnte bygg vil få utsikten redusert til en 17 meter høy mørkebrun vegg. Byrommet mellom Ediassengården og det gamle meieriet vil også miste attraktivitet for utvikling i uoverskuelig fremtid.

Dersom Behrens’ bygg realiseres i sin nåværende form, er min påstand at man ender opp med et prosjekt som tar mye mer enn det gir tilbake, og at man blir låst til et dårlig prosjekt som vil ødelegge for alle andre potensielt gode prosjekter i området i mange tiår fremover.

Behrens har fått dispensasjon før, og det siste forslaget tyder på at han håper å få det igjen. Sortlands lokalpolitikere kan selvsagt fortsette å gi dispensasjon fra egne intensjoner og ønsker. Men den historiske tilpasningen må også gjennom en fylkeskommunal instans som skal vurdere prosjektets tilpasning til historiske bygninger. Her kan og bør fylkeskommunen sette foten ned.

Mitt neste ankepunkt handler om konsekvensene bygget vil ha for kommunens målsetting om å skape et levende parkdrag gjennom kvartal 13.

”I valget mellom å gå i en øde gate eller en livlig gate, velger man i alle tilfeller å ferdes i den gaten med mest liv og aktivitet”, skriver den anerkjente danske arkitekten og byplanleggeren Jan Gehl i boken Byer for Mennesker (2010).

Hovedpoenget til Gehl er at mennesker trekkes til steder hvor man kan oppleve noe og hvor det skjer ting.

Kommunens årelange intensjon om å få til en livlig passasje mellom Torget og Paviljongparken er god. Dessverre er den nærmest dømt til å feile slik prosjektet fremstår i dag. Det er forbindelseslinjer og innhold som er avgjørende for om folk vil ferdes til et område eller ikke. Mennesker tiltrekkes i hovedsak av steder som tilbyr mat og drikke, har estetiske kvaliteter eller som fyller andre viktige behov.

De siste offentliggjorte tegningene fra Behrens tyder på at en bank skal inn i første etasje. Jeg skjønner verdien av å få inn en stor og sikker leietaker. Men hvem klapper begeistret over en innadvendt bankfilial midt i Sortlands indrefilet? Erfaringer fra andre byer viser med all tydelighet at det ikke er bankfilialer som skaper en god og trivelig by på gateplan.

Vinkelplassen på Majorstuen i Oslo var et av hovedstadens fineste byrom. Så etablerte DNB seg der. Vips forsvant alt som skapte liv på plassen, borte ble vinduene verdt å titte inn i og dørene folk faktisk gikk inn og ut av. På plantegningene som er offentliggjorte er det dessverre ingen dører ut mot parkdraget i Kvartal 13. Men taktisk nok er det tegnet inn bord og stoler i nedre ende mot Strandgata, trolig for å illudere et serveringssted. Men hvem tror med hånden på hjertet at en bank vil satse på kafédrift i Sortland sentrum?

Nå kan kommunen selvsagt ikke bestemme hvilke næringer som skal inn i et lokale. Men de kan bestemme at det skal være 70 prosent vindusflater i første etasje, og at man ønsker flere små og forskjellige næringer for å skape et levende strøk.

Kommunale penger skal brukes på parkdraget gjennom Kvartal 13. Trolig er det snakk om flere millioner kroner for å gjennomføre den lenge etterlengtede drømmen om en akse mellom Paviljongparken og Torget.

Men hvorfor skal Sortland kommune bruke store penger på å opparbeide en akse mellom en Paviljongpark som ikke blir brukt – og et Torg som skriker etter oppussing, gjennom et kvartal 13 hvor eneste tilbud blir en bank? Et godt byrom har gjerne aktive fasader på gatenivå, serveringssteder eller butikker med utstillingsvinduer som gir folk lyst til å stoppe opp. Når ingen bruker Paviljongparken og det ikke skjer noe i bygningene i Kvartal 13, er aksen dømt til å bli lite annet enn en forbindelse man i beste fall haster gjennom. Og når Bankgata og Skolegata er minst like gode akser, kan kommunen like gjerne bruke millionene på opparbeiding av Torget.

Det bør understrekes at det ikke er noen stor, stygg ulv i eventyret om Kvartal 13. Behrens må forholde seg til en utfordrende reguleringsplan og forsøker selvsagt å få gjennomført et prosjekt med størst mulig økonomisk gevinst. Det er forståelig. Og jeg vil gi all mulig honnør til de som har ressurser, visjoner og vilje til å satse på Sortland. Sortland har vokst seg stort mye takket være private initiativ og et aktivt næringsliv. Jeg kan la meg begeistre av prosjekter og planer om nye bygg. Men ikke for en hver pris. Og når det gjelder planene for Kvartal 13, som Karl Behrens selv beskriver som ”Sortlands beste og mest sentrale tomt”, mener jeg prisen dessverre er for høy.

Den anerkjente norske arkitekten Niels A. Torp har i flere kronikker tatt til orde mot moderne byutvikling og bygningsformer som vil foreldes omtrent før de står ferdig. Han mener vi vil bli dømt hardt av fremtidige generasjoner.

”Vår generasjon har gjort nok ugagn. Vi er ikke ydmyke nok, oppgaven er for stor, for viktig. Byen vil bli preget i all fremtid av hva vi tillater oss her”, sier Torp blant annet i en beskrivelse av utbyggingsplaner i Oslo sentrum. Han appellerer til en inviterende, nedskalert, menneskelig byorganisme, der det gode byliv kan utfolde seg. Torps utsagn kunne like gjerne vært overført til Sortland sentrum og planene for Kvartal 13.

Er det virkelig så viktig med en snarlig utbygging her at man er villig til å ta til takke med hva som helst, ikke minst en lang rekke dispensasjoner fra reguleringsplan og byplan? I så fall tror jeg gevinsten vil bli svært kortsiktig - og at alle på sikt vil være tapere, også annet næringsliv som vil lide for at Sortland har blitt enda et hakk mindre attraktivt.