Det er selvfølgelig alvorlig nårE-tjenesten varsler at vår MPA-kapasitet ( P3-Orion ) ikke leverer tjenester idet omfanget E-tjenesten må ha for å løse sitt oppdrag.

Alvoret blir enda mer synlig nårForsvarsdepartementet ovenfor Dagbladet sier at departementet forutsetter atOrionflyene leverer i henhold til forutsetningene og at Luftforsvaret har budsjetter som gjør det mulig.

Det kan selvfølgelig være flereårsaker til at Orionflyene ikke  leverersom forutsatt med den følge at E-tjenesten må vurdere å anvende andreplattformer for å  løse sitt oppdrag. Nårdet fra Luftforsvarets side hevdes at årsaken i hovedsak er det pågåendeoppgraderingsprogrammet for Orionflyene mener jeg bestemt at Luftforsvaret aven eller annen grunn bidrar til å ”tåkelegge” den egentlige årsaken til atOrionflyene i alt for stor grad må stå på bakken.

Det er nok riktig at det fortsattpågår oppgradering av flyene, men det er også riktig at det er lenge siden dethar vært flere fly tilgjengelig for oppdrag enn nå. Poenget et at detilgjengelige flyene ikke kan gjennomføre oppdrag på grunn av manglendedriftsmidler.

Sett i forhold tilForsvarsdepartementets utsagn til Dagbladet forteller det meg at mangel pådriftsmidler og ikke minst interne prioriteringer i Luftforsvaret, er hovedårsaken til at flyene må stå på bakken.

Når det også er slik at en medtilførsel av små ressurser kunne ha gjennomført langt flere oppdrag og dermedlevert til E-tjenesten som forutsatt, er detgrunnlag for å stille spørsmål ved hva som faktisk foregår.

Dersom denne situasjonen fårfortsette, vil de som måtte ha som målsettingå dokumentere at vår MPA-kapasitet er en uforholdsmessig dyr kapasitet, fårett. I neste omgang kan en med rette hevde atvi ikke har råd til eller trenger maritime overvåkingsfly og at en dermed kanlegge ned kapasiteten.

Jeg kan selvfølgelig ikke dokumentereat noen har slike tanker, men når det faktisk er slik at Orionflyene  er en meget rimelig kapasitet å drifte underforutsetning at man har flyene på oppdrag mest mulig, må det være lov å undreseg.  Kostnadene pr. time på oppdrag blirselvfølgelig lavere jo mer man flyr. Selvfølgelig blir kostnadene pr. time påoppdrag mye større når flyene må stå på bakken.

Hva er så løsningen på at denneviktige operative kapasiteten i fortsettelsen skal kunne utføre sine viktigeoppdrag og levere til E-tjenesten og våre allierte.

Jeg mener vi først må definere vårMPA-kapasitet som en strategisk kapasitet lik Forsvarets spesialstyrker ogKystvakta.

Det vil bety at MPA-kapasiteten fåret eget budsjettkapittel i Forsvarsbudsjettet og dermed ikke blir underlagtLuftforsvarets budsjettkapittel, som i dag. En slik endring vil medføre at manpå en mye bedre måte sikrer at driftbudsjettet for MPA-kapasiteten er tilpassetde tjenestene man må levere.

Avslutningsvis er det betimelig åpeke på at de forholdene Dagbladet de siste dagene har satt fokus på faktiskdreier seg om at Norge ikke leverer viktige tjenester til våre allierte.

Disse forholdene må ryddes opp iumiddelbart og Luftforsvaret kan starte med å sørge for at MPA-kapasiteten blirtilført nødvendige ressurser slik at flyene kan holdes i lufta og dermed levereviktige tjenester til bl.a. E-tjenesten.

For ordens skyld vil jeg tillegge atdet jeg her gir uttrykk for betyr at man også må fortsette prosessen, som skalgi svar på hvilken MPA-kapasitet man skal satse på etter at levetiden til deoppgraderte P3 Orion flyene er gått ut