Gard L. Michalsen er tidligere redaktør for Polaris-eide VOL og SortlandsAvisa. I dag jobber han for Amedias Finnmarken.

Aviser er det beste jeg vet. Å lese, jobbe medog ikke minst å lage avis. Gjennom ti år har jeg jobbet i fem avmediebedriftene i Vesterålen, og kjenner bransjen i regionen relativt godt. Såjeg ble glad da mine gode venner Kristina Johnsen ogIngmar Wåhlberg endelig tok fart og etablerte lokalavisa Yderst i Bø iVesterålen.

Den har vært et friskt pust. En fin månedsavisfor bøfjerdingene, og gjennom godt innhold også et lesverdig produkt for allevesterålinger. Så godt at jeg bestilte et abonnement sendt øst til postkassa miher.

- Skuffende lesning

Men da jeg leste «lederen» i siste utgave, blejeg skuffet.

Yderst-skribentene antyder at pressestøttentil flere av lokalavisene i mediebransjen nå misbrukes. At «støtte som skalsikre mangfold og god mediedekning, melkes nå i en kynisk kapitalistisk tango».

Hva Yderst egentlig mener, skjønner jeg ikke.Hvorfor dette er viktig tema for en månedsavis i Bø, forstår jeg heller ikke. Lederennevner for øvrig ikke avisene som angripes med navn. Kanskje fordi skribenteneføler at de ikke tør å ta kritikken helt ut?

I usikkerheten blir kritikken dermed på denene siden vag. Og på den andre siden en fryktelig enkel og karikert kritikk av«storkapitalen» og konsernene.

- Melkes lokalavisene?

Yderst mener Harstad Tidende Gruppen ogPolaris Media kjøpte seg inn i Vesterålen for å «melke» lokalavisene. Disse aviseneskal nå brukes som muskler i en annonsekrig mot andre aktører i mediebransjen.Med andre ord; Yderst mener de store og sterke avisene Andøyposten,Vesteraalens Avis og SortlandsAvisa misbrukes i en krig mot lille BladetVesterålen.

Og ifølge Yderst gjør Polaris nå «god butikkpå vesterålingenes pressestøtterettigheter».

Som alle kan se i regnskap som snart bliroffentlige, kan jeg fortelle Yderst-skribentene og andre at det er ingengullgruve å drive lokalavis i Vesterålen. Det er hardt arbeid og en kamp hverdag. For å sikre økonomisk bærekraft og for å lage godt innhold til leserne.

Disse tre avisene får til sammen 2,5 millionerkroner årlig i pressestøtte. For ordens skyld; de tre avisene er selvstendigeaksjeselskaper, pressestøtten går til disse selskapene – og pengene brukes påhvert sitt nes for at avisene kan fortsette å komme ut i sine kommuner. SomYderst nok selv merker, koster det penger å lage godt innhold. Det sammegjelder trykk og distribusjon. Særlig hvis man skal gjøre det hver uke, ellertre ganger i uka.

- Må prioritere innhold

Og ettersom selskapene mottar statlig støtte,er det ikke lov å ta utbytte fra dem. Uansett er det ikke så mye å hente; detre nevnte lokalavisene gikk i 2012 med et samlet underskudd på 236 000 kroner.

Så vil du si; «Men de kjøper tjenester frakonsernet». Ja, flere av lokalavisene gjør trykk, grafiske tjenester, regnskapog økonomi i Harstad eller Trondheim. Og ideelt sett kunne man drømme om at manskulle ha ansatte på hvert et nes for å gjøre disse jobbene.

Men i den virkelige verden må man prioritere.Og da er det bedre å prioritere ressursene på flest mulig journalister og bestmulig innhold.

Disse tjenestene har sin pris, meninternprising mellom mediebedrifter er ingen kjære mor. Mens man kan blimillionær på lovlig måte av å drive statsfinansiert barnehage, følgerMedietilsynet lokalavisene med argusøyne. Senest i fjor mistet Helgelands Bladmillioner av kroner for å ha tuklet med husleiepriser og internfakturering.

Og for ordens skyld: Det var da den laveprisen som gjorde at disse tre lokalavisene for seks år siden flyttettrykkingen til Harstad. Det var også lenge før de seneste oppkjøpene.

- Får ikke igjen pengene sine

Så nei; det er nok ikke lokalavisene iVesterålen som finansierer de stadig mindre overskuddene i Polaris Media. «Storkapitalistene»vil aldri få igjen de millioner av kroner det har kostet å kjøpe seg inn idisse mediebedriftene.

Hvorfor kjøper man da lokalaviser? I det storebildet handler det om tilstedeværelse og posisjon, som er et av poengene med etmediekonsern. Jeg har jobbet i Polaris-aviser, jobber nå i en Amedia-avis, ogkan si mye godt om begge konsernene. Selvsagt blir aldri 50 aviser enig medalle om alt. Men til syvende og sist er det mye å tjene på å tenke stort.

Det sikrer økonomi, slagkraft og bærekraft forå lage god journalistikk.

Og inntektene som finansierer journalistikken,kommer blant annet fra annonsesamkjøringer. Så gjelder også for HarstadTidende, Polaris og lokalavisene i Vesterålen. De var og er medlem avannonsesamkjøringen iNord.

- Presset prisene selv

Men jeg skriver ikke for å framsnakke ellerforherlige iNord. I dag jobber jeg da også i en avis og et konsern som har enannen samkjøring – Amedia marked. Forøvrig den samme som Bladet Vesterålen eret assosiert medlem av.

Men alt dette har ingenting å gjøre med «debatten»Yderst prøver å skape. Annonseprisene i Vesterålen var lave lenge før dagenssamkjøringer ble etablert, eller Polaris gjorde sine siste oppkjøp i 2010.

Og det er ikke de små som må ta skylda for det.

Ja, selvsagt kom SortlandsAvisa i 2008 med andrepriser enn konkurrenten Bladet Vesterålen. En mygg med lavt opplag må selvsagtta mindre betalt enn en stor og dominerende aktør. Derfra vil konkurransenregulere markedet. Men aktørene bestemmer selv hvor langt denne spiralen skalgå.

Og for historiebøkenes skyld: Det var daBladet Vesterålen som i 2008 begynte med totaldistribusjoner i Vesterålen hvertorsdag. Med priser langt under både egne og andres.

Slik svarte den markedsledende aktøren påkonkurranse, og presset prisene lenger ned enn strengt tatt nødvendig.

Det er den korte versjonen av saken. Men noktil å si: Derfor henger ikke Yderst-lederen på grep i det hele tatt. Og for å si som Atley Jackson sier til Kip Raines i filmen Gone in60 seconds – «You've got to straighten out your story, boy».

- Hvorfor snakke ned kolleger?

Så langt med fare for å lage en kjedelig ogintrovert diskusjon om mediekonsern, annonsepriser og «kapitalistiske eiere».

Det er ikke særlig interessant, og ikkenødvendigvis veldig fruktbart.

Også derfor lurer jeg på hvorfor Yderstegentlig vil skrive vondt om og snakke ned tre lokalaviser i regionen. Visnakker om to tradisjonsrike og en fersk lokalavis, med journalister som hverdag jobber knallhardt for å gi sine lesere et godt produkt. Med gode historier,tøffe nyheter og fine bilder. Mener virkelig Yderst at Silje, Alf Ragnar ogSilje Helene ikke har engasjement for lokalavisa de jobber i? At de har andre motiverenn å lage verdens beste lokalavis i sine kommuner? Eller at 80 år unge MargotNotø Vik, som fortsatt står på for Vesteraalens Avis, ikke gjør det av kjærlighettil produktet og leserne? Og får Andøyposten i 2013 opplagsøkning på flerehundre eksemplarer uten å lage en god lokalavis folk vil ha?

- Tradisjonelt godt klima

Noe av suksesshistorien og oppskriften til detgode klimaet mediebedriftene i regionen i mellom, til tross for konkurransen,har da også vært å ikke snakke og rakke hverandre ned. Det er marked for flereaviser, og man har lært seg til å leve med hverandre.

SortlandsAvisas oppskrift for seks år sidenvar ikke å fortelle hvor dårlig Bladet Vesterålen var, men å lage vårt egetprodukt så godt som mulig. Og håpe leserne ville ha det.

Den eneste aktøren som i moderne tid har gåttbort fra linja om respekt for sine konkurrenter og kolleger, var Bodø-kopienVesterålingen. Gjennom flere år og i varierende drakt kom avisa med stadige mermerkelige angrep mot Bladet Vesterålen; en avis som gjennom snart 100 år har levdfor denne regionen på en imponerende måte.

I dag vet vi alle hvordan det gikk medVesterålingen.

Og mitt håp innerst inne er at Yderst ikke gårsamme veien.

- Fornærmer leserne

Men når man anklager lokalavisene for å værebare «søsken i en storfamilie uten noen særlig grad av omsorg eller forpliktelsetil lokale forhold – annet enn å fortsette å gi lokale annonsører billigsalg,og å få leserne til å cashe ut avisa» – da undergraver og fornærmer dere detfantastiske arbeidet 20 mennesker gjør hver eneste time og dag for lokalavisensin og leserne sine.

Men enda verre og kanskje hovedpoenget i dennesaken: Da fornærmer dere de over 20 000 menneskene som leser disselokalavisene. Folk liker ikke å bli fornærmet. Leserne erglade i lokalavisa si. Å fornærme dem, kan gi konsekvenser. Og den yttersia tror jeg ikke Yderst vil utpå.

Bruk heller energien og tida på det dere kanog gjør veldig godt: Lag verdens beste lokalavis og månedsmagasin for Bø,Vesterålen og resten av yttersia. Jeg gleder meg til å se fortsettelsen.

Og håper den blir noe av.