Det er pressens plikt å ta taki kritikkverdige forhold, også det som skjer i pressens egne korridorer. I enkommentar på Vesterålen Online spørres det: Hvorfor, Yderst? Hvorfor?

Har vi ikke et godt klima? Synes ikke Ingmar og Kristinaat Silje, Alf Ragnar og Silje Helene er gode journalister? Jo, det synes vi.Men det er ikke det saken handler om.

Det å drive en avis er en stadig balansegang mellom etselvpålagt samfunnsoppdrag og harde økonomiske realiteter. Hensyn mellomannonsør-interesser, eierskap-synspunkter og andre aktørers påvirkning måstadig måles opp mot hva som avisens samfunnsoppdrag egentlig er. Hatålmodighet med oss et øyeblikk mens vi gløtter til hvordan journalistenessamfunnsoppdrag defineres av journalisstanden selv:

I de fleste journalisters øyne er samfunnet tredelt, medmakthaverne på toppen, journalistene i midten, og borgerne i det nederstelaget.

Journalistene har dermed en unik mulighet, en plikt, tilå opplyse borgerne om makthavernes virkelige intensjoner, og hva konsekvenseneav makthavernes handlinger blir. I det som kan kalles for journalismen erjournalistene folkets røst, og har som oppgave å granske og grave i deetablerte maktkorridorene og opplyse om det de finner.

Vi er heldige i Vesterålen, fordi vi her har mange sværtdyktige og profesjonelle journalister som lever etter disse idealene! Gardnevner i sitt tilsvar noen av dem. Og det finnes mange fler som kan nevnes.

Avisdrift dreier seg imidlertid også om økonomi ogmarkedsmekanismer.

Pressestøtta har vært, og er viktig i så måte. Den finnessom et verktøy for å kunne sikre en fri og uhilda presse. Den har sin bakgrunni avisdøden på 60-tallet, og har vært et uvurderlig verktøy for å sikre denmangfoldige og fantastiske avis-floraen som finnes i Norge i dag.

Men det er ikke slik at alle aviser i Norge erkvalifisert til slik støtte - det er snarere ganske få. La oss kjapt gå gjennomvilkårene for å motta slik støtte. Det finnes tre hovedsakelige grupper avmottakere av pressestøtte. De som får slik støtte oppfølger en av følgende

kriterier: 1) Opplaget må være under 6000 eksemplarer, 2)Avisen må være definert som en nr. 2-avis i geografisk avgrensa område medopplag under 80.000, 3) Avisen er en meningsbærende aktør.

I vår region innebærer dette at Bladet Vesterålen ikke erkvalifisert til slik støtte (de er definert som en nr. 1-avis, og har dessutenet opplag over 6000 eksemplarer). Det er heller ikke Vesterålen Online.

Pressestøtte gis kun til papir-baserte aviser og medier,og nytt av året er det at også nettaviser som tar betalt for sitt innholdkvalifiserer til støtte. Det vil si at i Vesterålen i 2013 fikk SortlandsAvisa,Øksnesavisa, Andøyposten og Vesteraalens Avis utbetalt direkte pressestøtte.Til sammen utgjorde pressestøtta til Vesterålen i 2013 nesten 3.5 millionoffentlige kroner. 2.8 millioner av disse kronene gikk til bedrifter som eiesav Harstad Tidende-gruppen og Polaris Media.

Det er dette vi i Yderst reagerer på. Pressestøttasformål er å øke ultralokale avisers mulighet til overlevelse. Gjennom dennestøtta kan det eksempelvis ansettes en journalist i full stilling, ei stillingsom dermed blir uavhengig av variasjoner i kommersielt basert inntjening - sliksom annonsesalg. Når vi opplever at Polaris Media, gjennom HTG, i stadig økendegrad bruker de journalist-stillingene som pressestøtta muliggjør til åprodusere stoff til Vesterålen Online blir dette alarmerende for oss.

Av sakene på forsida av dagens Vesterålen Online er femhentet fra Vesteraalens Avis, to fra Andøyposten. Tre øvrige saker består avforsidene til Andøyposten, SortlandsAvisa og Vesteraalens Avis, mens én sak eren direkte henvisning til SortlandsAvisa. I det øvrige stoffet ersammensmeltinga total, produsert av journalister som er ansatt både iSortlandsAvisa og Vesterålen Online. Utviklinga med stoff-delinga fra HTG-eidelokalaviser til VOL har gått stadig raskere de siste månedene.

Hva så? Dette har flere konsekvenser.

Som nevnt mottar HTG-gruppens lokalaviser i Vesterålensamlet 2,8 millioner kroner i pressestøtte. Hvor mange journaliststillingerutgjør

2,8 millioner kroner? 2,8 millioner kroner utgjør nok -uansett hvor ubetydelig konsernet mener pressestøtta er - forskjellen somsikrer at VA, SA og Andøypostens overlever i en tøff mediehverdag. VesteraalensAvis, SortlandsAvisa og Andøyposten er medprodusenter av stoff til VesterålenOnline.

Vesterålen Online er ikke kvalifisert til å mottapressestøtte. Hvor mye av stoffet på Vesterålen Online er produsert ved hjelpav pressestøtte?

Som illustrert med eksemplet ovenfor - ganske mye. Nåreksempelvis brorparten av SortlandsAvisas stoff er å finne på VOL når helgakommer, undergraver det lokalavisens eksistens. Bladet Vesterålen er hellerikke berettiget til pressestøtte. Bladet Vesterålen har samme nedslagsfelt, ogkonkurrerer i samme annonsemarked som VOL. De har redaksjonelle medarbeideresom er tilstede i felten, men uten rett til å motta pressestøtte. Vi likerkonkurranse. Men vi liker ikke det vi ser.

Hvis HTG hadde utøvd et passivt eierskap og lattVesteraalens Avis, SortlandsAvisa og Andøyposten drive på med det de erskikkelig gode på - nemlig å produsere lokal, god journalistikk i sinerespektive lokale miljøer hadde vi ikke reagert. Det er dét pressestøtta erment til å støtte opp under. Men det vi nå ser er konturene av eninnholdsmessig konsentrasjon, som fører til at lokalavisenes posisjon ogrelevans over tid kommer til å svekkes. Denne utviklinga skjer takket være deneierskapskonsentrasjonen som HTG-gruppen og Polaris Media utgjør. Det ernaturligvis ikke noe galt i å ønske å drive sunt økonomisk - det erselvfølgelig prisverdig og nødvendig. Og vi veit, akkurat som Gard, og mangeandre, at avisdrift ikke er noen gullgruve, det er snarere steintøff jobbing.At eierskapskonsentrasjonen i Vesterålen nå også begynner å påvirke innholdet,og at denne utviklinga skjer ved å utnytte offentlige mekanismer som skal sikreen uhilda og mangfoldig presse, synes vi ikke noe om.