Denne uka ble regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 lagt fram. Vi får alle noen kroner i skattelette, men for øvrig tegner regjeringen et mer dystert bilde av fremtiden. Den norske «krisen» er først og fremst knyttet til usikkerhet om oljeprisen. Fortsatt er det slik at Norge er verdens rikeste land. Statens pensjonsfond utland har en verdi på over 7.000 milliarder kroner.

Mange tusen arbeidstakere i oljesektoren har en usikker fremtid. Oljeselskapene kutter både ansatte og innkjøp, som igjen rammer en stor oljeservicesektor. Bare de mest fanatiske oljemotstanderne klarer å glede seg over krisen. De fleste av disse forstår ikke oljesektorens betydning. Drøyt en fjerdedel av statens skatteinntekter, kommer direkte fra oljesektoren.

Det er hyggelig å se at en bransje går godt: Fiskeri- og havbruksnæringen har veldig gode tider. Etter ni måneder har norske bedrifter eksportert sjømat for 51,8 milliarder kroner. Det er syv prosent mer enn på samme tid i fjor, som igjen tilsvarer 3,6 milliarder kroner. Økte priser forklarer veksten. Etter ni måneder hadde Norge eksportert 1,85 millioner tonn fisk mot 1,88 millioner tonn på samme tid i fjor. Laksen og ørreten, som stort sett skjelles ut av norsk rikspresse, utgjør mer enn to tredjedeler av eksportverdien. Merkelig nok er det de dårlige tidene i Norge som er den viktigste drivkraften: Den norske kronen er svekket som følge av oljeprisfallet.  Torsk er landsdelens viktigste fisk. Fryst torsk er i år betalt mer enn ni kroner mer for kiloet enn på samme tid i fjor. Fersk torsk er nesten åtte kroner bedre betalt og fryst filet er 11 kroner bedre betalt per kilo.

Alt dette er veldig hyggelig, men nok en gang må vi dessverre minne om at fiskeriene ikke bærer landsdelen på samme måte som før. Både i fiskeriene og i industrien arbeides det med å bli mer effektive.

I Norges Fiskarlag pågår det en prosess der man skal drøfte om det skal bli tillatt med kjøp og salg av fiskekvoter også for de minste båtene. Dersom Fiskarlaget sier ja, blir det nok kvotehandel blant sjarkene også. To tredjedeler av flåten kan forsvinne. Fiskeriene vil i så fall fortsette å redusere sin egen betydning. I alle fall sysselsettingsmessig.