Det er Flyktningetjenesten i Sortland, Sortland Frivilligsentral, Sortland Røde Kors, Kulturfabrikken og aksjonsgruppen «Æ bryr mæ» som nå har startet et samarbeid for å rekruttere guider til flyktninger som kommer til Sortland.
– For å klare å inkludere flyktninger trengs hele samfunnet, ikke bare offentlige tjenester. Alle i samfunnet kan bidra, sier Gro Smith i Flyktningtjenesten.
Hun er glad for solidariteten folk i Vesterålen har vist så langt, med blant annet innsamlinger av penger og klær – og å arrangere støttekonsert.
– Engasjementet er det ikke noe å si på, sier Smith.
Les også: Håper på full Møysal til støttekonserten
Kurses av Røde kors
Nå har hun gått sammen med de andre for å få til en felles organisering av flyktningguider, som kan hjelpe flyktningene med å bli kjent med sortlandssamfunnet.
De som er interessert i å bli flyktningguide, kan ta kontakt med Frivillighetssentralen før 1. november.
– Vi har hatt stor suksess med å arrangere matkurs, der vi samler nordmenn og flyktninger. Flere snakker ikke norsk, men vi klarer å kommunisere likevel, sier Unni Glad i Frivillighetssentralen.
Når mange nok har meldt seg på, vil de nye flyktningguidene bli kurset av Nordland Røde Kors fra Bodø, som har erfaring med flyktningguider fra før.
– Man trenger ikke å bli medlem av Røde Kors for å melde seg som flyktningguide. Dette bygger på frivillighet, opplyser i Magnor Pedersen i Røde Kors.
– Fort ensomt
De nye samarbeidspartnerne påpeker at det viktigste er å ha et nettverk, stort eller smått.
– Det handler om å skaffe seg kjente fjes. Bare det å ha noen å si hei til, betyr mye, sier Kamilla Therese Ravn Fossem fra aksjonsgruppen «Æ bryr mæ».
– Det kan bli veldig ensomt her for dem vi bosetter. Men det skal lite til, med en venn, guide eller fadder kan flyktningene bli mye raskere kjent med samfunnet og språket, sier Smith i Flyktningtjenesten.
Les også: – Nordmenn og flyktningene må komme sammen
Kjente på ensomheten
En av dem som har merket det, er Judice Aghabo fra Kamerun. Hun kom til Sortland for litt over ett år siden, og det var tungt i starten.
– De tre første månedene etter at jeg flyttet hit, var veldig vanskelige. Jeg var nervøs og kjente ingen. Det var en veldig ensom tilværelse, forteller hun.
Aghabo ble etter hvert spurt om det var noe hun likte å gjøre. Da hun svarte sang og dans, satte en NAV-ansatt henne i kontakt med Kristine Røiri, som sang i Holand blandakor.
De to ble etter hvert gode venner, og Aghabo er også blitt godt kjent med de andre i koret, hvor hun fortsatt synger.
– Jeg ble lettet da jeg kom i kontakt med Kristine. Jeg kjente en varme i hjertet og begynte å glemme problemene jeg hadde, forteller hun.
Kristine Røiri er ikke offisielt flyktningguide, men hun har hatt samme rolle. Og hun anbefaler folk å melde seg som frivillig.
– Det er en gjensidig glede. Mine barn er også blitt godt kjent med Judice, og vi er heldig som har fått blitt kjent med en person fra en annen del av verden. Hun er en kjemperessurs, og det er jeg helt sikker på at veldig mange som kommer hit også er, sier Røiri.