Før hun kom til talerstolen hadde VOL kunngjort nyheten om at det fortsatt blir akuttkirurgis døgnberedskap i Vesterålen. Dette skapte en god inngang for fremleggingen til statssekretæren med sykepleierbakgrunn.

- Jeg håper dere likevel kan føle med, for dette er viktig, sa hun.

- Stortingsmelding, dette er ikke ting som skjer i morgen, men noe av den retnignen spesialishelsetjenesten går i, sa hun.

Et poeng Erlandsen trakk frem var at vi innen 2013 blir en million flere i landet, at vi bor spredt, at vi blir flere eldre og at for at alle skal få den hjelpen de trenger, så må vi ha en endring av helse-Norge.

- Pasientene viktige

- Pasientenes behov er viktig i denne planen. Skal vi ha den ene viktige operasjonen er det greit for oss å reise dit vi får best mulig hjelp. Skal vi ha cellegift vil vi ha det nærme, sa hun.

- Vi mener vi skal styrke pasienten og ta de med å gjøre valg. Da tar de kloke valg.

- Ingen beslutninger om meg, uten meg, fortalte hun.

Erlandsen var også inne på at hennes regjering hadde lovet å legge ned de regionale helseforetakene.

- Først skal vi få en god nasjonal helse- og sykehusplan, så skal vi se på organiseringen, sa hun.

Fornying og forenkling

Mange har for mange utfordringer og krav til å gjøre jobben sin.

- Vi må utnytte kapasitet, samarbeide med private, fjerne flaskehalser, bruke IKT-løsninger og utforske utprøvende behandling, fortalte hun.

Helsepersonell

Erlandsen gikk også innpå at nok helsepersonell med riktig kompetanse er viktig.

- Vi må ha ny utdanning av legespesialister, ny legespesialitet for akuttmottakene, se på innhold i utdanningene og behov, nasjonal planleggingsmodell for bemanning, fortalte hun.

Mye har skjedd

Et gjentakende tema var endringene i helsefaget. Både med tanke på behov og teknologi og ikke minst utviklingen av behandling. Det å derfor få en helseplan som gjenspeiler dette og utnytter de mulighetene som er.

Hun snakket om bruken av ambulansen for å sikre best behandling av pasienter.

Akuttfunksjoner

Ingen har tatt en beslutning om hva slags akuttberedskap og kirurgi sykehsuene skal ha siden 1998. Siden den gang har 12 sykehus sine akuttfunksjoner blitt lagt ned, fortalte Erlandsen.

- Vi skal ha ulik kompetanse mellom sykehus og samarbeide for et helhetlig tilbud. Vi skal ha et desentralisert tilbud og en rggrad av sykehus som sikrer beredskapen. Vi må ha forpliktende team emllom sykehus og helseforetak, fortalte hun.

Hun snakket også om at sykehus noen ganger blir et sykehus for lite.

Et eksempel var 11 pasienter i døgnet, en operert - ingen akutte. Her er det snakk om fjorten sykehus i landet.

Slike sykehus har ett multitraumetilfelle i døgnet.

- Ved slike tilfeller kan en ikke holde kapasiteten og kunnskapen og treningen oppe hos kirurgene, sa Erlandsen.

Tre typer sykehus

Har kommet med et forslag av tre typer sykehus.

Regionsykehus, store sykehus(60-80000 innbyggere) og akuttsykehus som minst skal ha akuttfunksojn i indremedisin, anestesilegei døgnvakt og planlagt kirurgi og sykehus uten akuttfunksjoner.

- Men Norge er som det er. Et akuttsykehus kan ha funksjoner som et stort sykehus.

Erlandsen fortalte om forskjelllie scenarioer hvor akuttsykehus kunne legges ned. Men her ville hver enkelt kommune tas med på råd og faktiska ha en avgjørende rolle i hva som vil skje. På listen over sykehus var ikke Nordlandssykehuset Vesterålen med.

- Å skape pasientens helsetjeneste betyr at vi må tenke, handle og organisere helsetjenesten annerledes, avsluttet Erlandsen.