– Det vi har gjort nå er å foreslå og tenke et scenario hvor, om det blir gjennomført, er slik at sykehuset her på Stokmarknes blir et stort akuttsykehus som blir styrket ut fra det dere har i dag. Flere av funksjonene som Lofoten har i dag, som kirurgisk akuttberedskap, vil bli flyttet hit mens de bare vil ha planlagte kirurgiske inngrep i Lofoten. Men dette er kun en forslag fra oss, så er det opp til de lokale foretak og kommunene å finne ut av om dette er gjennomførbart, sa statssekretær Anne Grethe Erlandsen under sitt fremlegg av helse- og sykehusplanen i går.

Denne uttalelsen kom da tidligere lege ved Nordlandssykehuset Vesterålen, Leiv Tormod Hansen, spurte om hvordan en kunne se for seg å løse dette med avstander fra ytterst i Lofoten til Vesterålen i dårlig vær og med en større fjord imellom.

Enten eller

Her gikk statssekretæren så langt at hun antydet at når dette skal avgjøres, så må man komme til enighet på ett vis, om ikke kan begge sykehus miste ”alt”.

- Om scenarioet blir slik at både sykehuset her og i Lofoten blir som i dag, så vil det bli slik at begge sykehusene blir så små at ganske mange pasienter må dra videre til større sykehus for å bli behandlet. Om scenarioet blir som vi foreslår, at sykehuset her på Stokmarknes styrkes, vil flere pasienter få et bedre tilbud i regionen. Men det er så langt vi tenker. Nå er det opp til stortinget og etter hvert dere lokalt og i helseforetaket å komme opp med den beste løsningen.

Under eller over

Statssekretæren røpte også at hun har hørt om tunnelplanene på strekningen Melbu-Fiskebøl.

- Jeg vet at det er planer og tanker for hvordan en skal løse dette med transport i fremtida, enten over eller under vann. Slike spørsmål blir viktig når en nå skal komme til gode løsninger for regionen i fremtida, sier hun.

Forslaget skal nå til Stortinget på høring og så videre til helseforetakene og kommunene og regionene det omhandler. I planen heter det at en utviklingsplanen skal være ferdig innen sommeren 2017, men det skal ikke effektueres da.

Modellene

I planen fra helseminister Høie er sykehusene i Norge delt inn i fire modeller. Årsaken til denne inndelingen er, ifølge Erlandsen, at man i dag ikke har noen plan for hvilke sykehus som skal ha hva og at man siden 1998 har mistet auttfunksjoner ved flere lokalsykehus på grunn av manglende rekruttering. Dette har ifølge henne ført til ei dårlig dekning og det er denne skeivheten de vil til livs. Modellene og beskrivelsen av de finner du i faktaboksen. NLSH Vesterålen blir et såkalt stort akuttsykehus, om planene i forslaget vedtas.

Slik kan det bli:

Regionssykehusene er hovedsykehusene i helseregionen. Disse er: Universitetssykehuset Nord-Norge, St. Olavs Hospital, Haukeland Universitetssykehus og Oslo Universitetssykehus.

Stort akuttsykehus har et befolkningsgrunnlag på minst 60.000-80.000 innbyggere og et bredt tilbud innen akuttkirurgi og andre medisinske spesialiteter.

Akuttsykehus skall minst ha akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt og planlagt kirurgi. Sykehuset kan ha akuttkirurgi hvis bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, bil-,båt- og luftambulansetjenester og værforhold gjør det nødvendig.

Sykehus uten akuttfunksjoner (elektive sykehus)