Silvia Rehnlund i Sølvsmia på Kalsnes, har etter hvert blitt godt kjent for de fleste som bor i Hadsel. Silvia er kunstner, og gjør sitt arbeide i edle metaller.

Hun arbeider mye med sølv, men er utdannet gullsmed. Det er en forskjell på yrkene, skal man vite.

Idyllisk

For fem år siden kjøpte Silvia og samboer Geir Jørgensen et lite småbruk på Kalsnes. Det hele var litt tilfeldig – de forelsket seg hodestups i den idylliske plassen som de fant på finn.no. Silvia har en søster her, og Geir har sin datter Ingvild i Hadsel – da ble valget enkelt.

De kjøpte gården fra slutten av 1800-tallet usett, flyttet fra Vadsø, og så langt har de aldri angret.

De mange små husene ligger idyllisk til i terrenget. Her har de utsikt over havet, og fjellet rett i bakkant. Det beiter et par dusin villsauer i den gule høstsola.

Og på tunet tripper sorte og brune høner. Det bor en katt her også, og så bor familien Rehnlund Jørgensen her. I tillegg til samboerparets to barn, Levi (7) og August (3,5), har Geir to barn fra tidligere. Til tider er det folksomt på Fagerheim Gård. Hovedhuset er gjort i tømmer, og har historie tilbake til 1896. Et rødmalt lavt bygg, noe skakt gjennom årene, viser at det har vært gårdsdrift her tidligere.

– Her har det vært hønseri. Det er derfor det er luker i veggen på langsidene, forteller Silvia.

Les også: Lise Osvoll ønsker en dag å vende hjem igjen

Strøjobbslutt

Men rosinen i pølsa er det lille stabburet på tunet. Det ble i sin tid flyttet fra Storskjervøya, med en av de tidligere eierne. Det er her Silvia har smia si. Vi får lov til å bli med inn.

Tykke tømmervegger møter turkismalte vinduskarmer inne i det lille stabburet. De små vinduene slipper inn lys fra den lave høstsola, og lyser opp arbeidsbenken der Silvia holder på med sine prosjekter.

Silvia er kunstner på heltid. Inntil nylig har hun jobbet deltid i bakeri og i barnehage for å holde økonomien i balanse. Men nå satser hun på at det skal gå rundt uten strøjobbene.

Samboeren Geir jobber som regionssekretær i Naturvernforbundet Nord-Norge. I tillegg er han lokalpolitiker for Rødt i Hadsel, og nylig innvalgt i kommunestyret.

– Å drive for seg selv er utfordrende økonomisk, men det er veldig fint og veldig fritt å jobbe med det man ønsker, sier Silvia.

Les også: Gode ideer i 20 år

Kråkebollen

Da familien bodde i Vadsø, jobbet Silvia som gullsmed i Kautokeino i Juhls sølvsmie.

– Der fikk jeg nyttig erfaring med produksjonsarbeid, men også anledning til å drive med eget kreativt arbeid. Det var der jeg fikk ideen om kråkebollen – jeg savnet havet sånn, forteller Silvia.

Fra kråkebollen, som har blitt en av kunstnerens mest solgte design, har det sprunget ut flere ideer. Det har blitt en hel kolleksjon av havskatter.

– Jeg er glad i havet og fjæra. Jeg bruker mye tid på å gå i fjæra og lete etter vakre og interessante former og figurer. Her finner jeg mye inspirasjon, men ikke alt kan lages smykker av.

Det er i hovedsak smykker Silvia lager. I tillegg til ringer, armbånd, halskjeder og ørepynt inspirert av fiskeben, krabber, skjell og nevnte kråkeboller, lager hun også andre ting.

– Jeg har fått noen sånne «utenom det vanlige-oppdrag». Jeg har blant annet laget en plate til en gravsten. Og en gang fikk jeg forespørsel om å reparere startmotoren til en båt. Jeg kan jo lodde, så det gikk bedre enn jeg hadde trodd, ler hun.

Les også: Lager smykker av hjemlengsel

Utdøende yrke

Hun lager også søljer i ulike varianter, som man kan bruke på kofter, bunader og sjal. For tiden jobbes det med en årstidskolleksjon av søljer.

Man skal både være stødig og tålmodig når man arbeider med slike små detaljer som Silvias arbeider krever. Det er dette som er forskjellen på en sølvsmed og en gullsmed.

Mens gullsmeden jobber med ørsmå detaljer, går sølvsmedyrket ut på å lage større ting, slik som for eksempel bestikk, fat og lysestaker. Sølvsmed er et utdøende yrke. Maskiner har overtatt det meste av jobben.

I tillegg til å lage vakre smykker er Silvia opptatt av håndverket som ligger bak. Det krever mye kunnskap å jobbe med edelmetaller, spesielt sølv.

Som en del av den kulturelle skolesekken, har sølvkunstneren vært på skoler rundt omkring i Vesterålen. Der har hun lært elevene om smykkekunst, og de har fått prøve seg i håndverkskunsten.

– Skoletimene har vært veldig spennende, og jeg opplever at elevene har trivdes godt med arbeidet. De har vært ivrige og entusiastiske, og det er artig å se at de fryder seg over det de lager, sier Silvia.

Les også: Krimhelt fra Melbu

– Liker detaljer

Det er de små detaljene som teller i smykkekunsten. I tillegg må en gullsmed må ha gode kjemiske kunnskaper, og kunne tegne skisser. En god dose tålmodighet er også godt å ha med seg.

– Det hender jeg blir frustrert hvis jeg strever med å få ting til slik jeg hadde tenkt. Da må jeg bare forlate arbeidet en stund, for så å vende tilbake. Det hjelper å få det litt på avstand, sier Silvia.

Hun er også litt sta, medgir kunstneren:

– Jeg vil ikke gi opp det jeg har satt meg fore, ler hun.

– Hvorfor har du valgt gullsmed og kunst som yrke?

– Jeg liker små detaljer. Når jeg jobber med smykkene, går jeg inn i min egen verden og jeg koser meg med arbeidet. Det er godt å arbeide med hendene, og kunne skape noe. Jeg liker prosessen fra idé til ferdig produkt. Og så er det spennende å se hva folk synes om arbeidet mitt etterpå, smiler hun.