– Under den kalde krigen så opererte vi i Barentshavet med våre maritime patruljefly hver dag. Og også til alle døgnets tider. I dag er ikke jeg kjent med hyppigheten og frekvensen, men jeg vil anta at det er en noe lavere frekvens, sier Håvoll til aldrimer.no.

Håvoll reagerer på at Orionflyene har fått lite flytid.

– Ja, da kan man komme i en situasjon der man for eksempel på slutten av året, fordi man har brukt opp budsjettet, nærmest går i dvale. Og det er jo en farlig situasjon, fordi man da ikke har evnen til å observere ting som da kanskje burde ha vært observert, samtidig som tilstedeværelseeffekten forsvinner, vurderer Håvoll, som er tidligere Orion-operatør og nå jobber som militæranalytiker og forsker ved Senter for internasjonal og strategisk analyse (SISA).

Les også: - Dette er betydningen av havovervåkningen i nord

U-båter

Aldrimer.no skriver at et av Norge sine viktigste bidrag til NATO er nettopp å overvåke havområdene i Barentshavet, blant annet for å lokalisere russiske ubåter på vei vestover. Denne oppgaven er det Orion-flyene stasjonert ved 133 Luftving på Andøya flystasjon som innehar i dag. I tillegg bruker Norge også andre såkalte sensorer, herunder lyttekabler og etterretningsskipet Marjata, for å følge med på russisk, militær marinetrafikk i nord.

Orionflyene på Andøya må erstattes. I FMR foreslår Forsvarssjefen av økonomiske hensyn å erstatte de med droner istede for den naturlige arvtakeren P-8 Poseidon. Dronene vil ikke kunne overvåke ubåttrafikk.

Dette tror Håvoll vil tvinge andre land på banen for å jakte ubåter. Det kan ifølge forskeren være dårlig nytt for sikkertheten i verden i en periode hvor Russland tidvis opptrer provoserende ovenfor USA.

– Det at et norsk fly jevnlig har flydd i Barentshavet i årtier, har blitt en del av miljøet der oppe. Og min erfaring er også, fra den tiden vi møtte russiske fly, så var det ganske gemyttelig og gjensidig. Russerne aksepterte oss som en naturlig del av miljøet i Barentshavet. Det var episoder med at amerikanske og engelske fartøy kom opp i Barentshavet, og da ikke på NATO-oppdrag, men rene nasjonale oppdrag, og de hadde ikke vært innom Norge på veien, så de brøt ikke de selvpålagte restriksjonene. Det vi opplevde da, var at spenninga i området økte, også fordi de engelske og amerikanske fartøyene oppførte seg mye mer provoserende enn det vi gjorde, forteller Håvoll.

Les også: - NATO og USA tjent med at Norge kjøper nye overvåkningsfly

- Norge avgjørende

På spørsmål hvor viktig det er at Norge fortsetter å overvåke havområdene i samme frekvens som før sier Håvoll at det er "helt avgjørende". Han fortsetter å si at om Norge fjerner sin maritime overvåkning, så vil NATO kreve at noen andre overtar. Han sier videre at han ikke tror Norge går til det skrittet og at dette vil stoppes politisk.

Les også: - Kun vurdert de militære aspektene