Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet er i Stortinget enig om nytt inntektssystem. Dette ble presentert i forrige uke. I dag kom tallene som viser hvordan det nye systemet vil slå ut for kommunene.

Regionale tyngdepunkt: Det etableres et tilskudd på 200 mill kr pr år til sammenslåtte kommuner som blir tyngdepunkt i en region. Dette omfatter kommuner som er fra 9.000 - 10.000 innbyggere og større.

Tilskudd til infrastruktur: I forbindelse med statsbudsjettet for 2016 ble det innført et tilskudd hvor kommuner som har slått seg sammen kan søke om penger til infrastrukturtiltak. Det ble satt av 50 millioner i 2016-budsjettet. Bevilgningene skal styrkes i 2017.

Basistilskudd: Forslaget innebærer at kommuner i tettbygde strøk som velger å være små, ikke lenger kan sende en regning for ekstrakostnader til administrasjon til innbyggere i resten av landet. Det slår tydelig ut i Vesterålen.

I dag får alle kommuner 13,3 mill kr i basistilskudd som i hovedsak er til administrasjon, uavhengig av antall innbyggere. I avtalen om nytt inntektssystem vil kommuner som har så store avstander at de er ufrivillig små fortsatt få fullt basistilskudd. Kommuner i mer tettbygde strøk, som allikevel velger å være små vil få redusert basistilskuddet – men alle kommuner vil få minst 50% av basistilskuddet (6,6 mil kr i 2016).

Kommuner som vedtar å slå seg sammen i reformperioden får beholde et fullt basistilskudd i perioden frem til de slår seg sammen med en eller flere andre kommuner gjennom en egen overgangsordning. Deretter får de inndelingstilskudd basert på nåværende inntektssystem, reformstøtte og engangsstøtte

De midlene som frigjøres fra basistilskudd til administrasjon i kommuner i tettbygde strøk, fordeles tilbake til kommuner i hele landet. Vi legger dermed til rette for at mer penger kan gå til velferdstjenester i kommunene, og mindre til administrasjon.

En større andel av kommunenes inntekter fordeles pr innbygger, og mindre pr rådhus / kommune) Dette vil gjøre systemet mer rettferdig fordi kommuner i hele landet dermed får en mer likeverdig mulighet til å gi gode tjenester til sine innbyggere. (Retningen er i tråd med høringsforslaget)

Småkommunetilskudd: Småkommunetilskuddet skal ikke lenger gis som en belønning bare fordi kommunen er liten, men målrettes mot kommuner som har reelle distriktsutfordringer knyttet til næringsliv, demografi osv.

Distriktskommuner: Kommuner i hele landet skal ha mulighet for å tilby gode tjenester til innbyggerne. Avtalen innebærer at det fortsatt gis kompensasjon for ekstrautgifter til tjenester som skyldes lange avstander og spredt bosetting. Dermed legger vil til rette for at kommuner kan beholde barnehager, skoler og hjemmetjeneste der folk bor. Dette er i tråd med regjeringens høringsforslag.

Oppgaver: Sterkere kommuner kan overta flere oppgaver. Det skal gjennomføres forsøk med å gi kommunene enkelte oppgaver fra NAV. Regjeringen skal fremme forslag, men forsøk med varig tilrettelagt arbeid kan være aktuelt.

Arbeidsplasser: Arbeidet med å lokalisere nye og eksisterende statlige arbeidsplasser til distriktene skal forsterkes, og det skal utarbeides en konkret plan sammen med Venstre, som fremlegges for Stortinget i løpet av året.

- Med det nye inntektssystemet sikrer vi gode og likeverdige tjenester i hele landet, samtidig som vi tilbyr flere og saftigere gulrøtter til kommunene som slår seg sammen. Kommuner som selv velger å være små skal ikke lenger belønnes for det, sier Helge Andre Njåstad, Fremskrittspartiet leder av kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget.

- Avtalen i Stortinget om et nytt inntektssystem klarer både å ta vare på distrikts-Norge og god distriktspolitikk samtidig som småkommuner i sentrale strøk ikke lenger kan sende rekningen for å være små til alle andre, sier Njåstad.

Hadselordfører Siv Aasvik (Ap) er ikke imponert over det nye inntektssystemet.

-   Det er synd at regjeringen med knappest mulig flertall sammen med Venstre, fortsatt vil straffe kommuner som ikke slår seg sammen. En slik reform burde basere seg på frivillighet, mener hun.

- At man vedtar dette med knappest mulig flertall, det innebærer uforutsigbarhet for inntektene til kommunene i årene som kommer. På den andre og positive siden, innebærer dette at vi kan få endret inntektssystemet dersom vi får ny regjering fra neste år. Generelt er det beklagelig at regjeringen velger å omfordele mellom kommunene, og samtidig ikke øker den totale kaka. Det gjør at vi ser en omfordeling til de mest befolkningsrike områdene, fra mindre kommunene, sier Aasvik.

- Skatteutjevningen som regjeringen nå vil ha anledning til å endre på i de årlige budsjettene, vil innebære at de 50-60 rikeste kommunene blir rikere, mens over 300 kommuner vil ta på ordningen. Hadsel er i den siste kategorien, sier ordføreren.

I Vesterålen får Hadsel halvannen million kroner mindre å rutte med som følge av omleggingen, mens det samme gjelder Øksnes. Sortland får 2,4 millioner mindre, mens Bø får 641.000 kroner mer. Andøy får vel 1,2 millioner kroner mer å rutte med.